Dagens finske ord.

Perjantai. Betyr fredag.
Huskeregel. Dagen (taien) da Per og Jan, og evt Per-Jan, tar ut gliset og brylkremen.

Avverger et jubileum.

Hadde jeg venta tre dager, ville jeg hatt et jubileum. Det er herved avverga. Og til alle dere tusen ivrige følgere der ute: Grunnen til at jeg ikke skriver så mye, er at jeg ikke har ånden. Ordene kommer ikke som rennende vann over fingrene mine og ned i tastaturet, som de gjorde i gamle dager. Men ganske ofte tenker jeg: "Nå kommer det nok et vendepunkt snart." Som feks nå. Nå tenker jeg: "Nå kommer det nok et vendepunkt snart." Snart...

La meg oppsummere for dere det som har skjedd i livet mitt på NESTEN ett år:
-ferdig med skriftlig snekkerskolegang. (litt over et år til svenneprøve)
-Ny personlig harerekord. Skutt 9 denne sesongen.
-Fått en niese og en nevø til. (Trygve og Annette har stått for niesa og Magna og Sindre for nevøen.)
-Kjørt fly sammen med FK Brann
-Vært på finnmarksvidda ei uke
-Alphakurs.
-Vært sykemeldt (delvis) et kvart år.
-Begynt å spille negertromme. (Til evt negere der ute: her bruker jeg ordet neger i aller beste mening)
- Begynt å lære finsk
-Og sist men så langt fra minst: har begynt (og nærmest avslutta) planlegginga av en 5 ukers ekspedisjon med Hansi. Telt, fiskestang, ris, og steikesmør.

Nå starter Real Madrid - Barca semifinale i champions League.

Nå trur jeg det kommer et vendepunkt snart.

Ny arbeidskompis

Hovedårsaken til innlegget er at jeg syns det hadde stått en ordentlig pinlig meningsmåling på mine sider alt for lenge.

Men når jeg først er her, syns jeg det er på sin plass å nevne at jeg jobber sammen med Petrus og det er trivelig. Fokus på kaffe, 5 kjappe og kanal +.

Til dere som det er virkelig lenge siden jeg har møtt: Jeg jobber for tiden som snekkerlærling i Østenfjeldske bygg og entreprenør, og der bygger jeg et hus på Bøler i Oslo. I tillegg studerer jeg tømrerteori og har eksamen 4. Juni. Forøvrig samme dag som jeg skal på Green Day konsert med Hansi!

Gla i dere.

På tide med en spørreundersøkelse

I det jeg skriver dette vet jeg ennå ikke hva jeg vil ha undersøkt. Det er igrunn litt pirrende. Men før jeg begynner å tenke, vil jeg informere om noen forandringer i livet mitt. Jeg har snart tilbakelagt mine 2 første, offisielle uker som lærling. De har jeg brukt til å bære leca og blande mørtel. Det syns jeg er stas.

Videre skal jeg på sikt bli nabo til Herr og Fru Høilund. (Jammen Henrik, det har du jo alltid vært! Ja, men nå blir jeg kjempenærme!) Dag flytter ut, jeg flytter inn.

Følgmed følgmed, nå blir det spørreundersøkelse!

Fred og kjærlighet til dere alle!

Jeg har vært på farten

Ja, det har jeg, og jeg vil lage en liste over ting som har gjort inntrykk på meg:

• Jeg har sett gjøk
• Et svært hyggelig helgeopphold hos Herr og Fru Pedersen i Trondhjem
• Impulsfisking og overnatting hos Steinar Hallgrim i Oppdal
• Kosefisking hos Hans Erik med hans snarlig forlovede Mina
• Oppvartningen på hotell Moshaug!!
• Dreiebenken jeg også fikk leke med der
• En nydelig fjelltur i området der
• En ørret på 1,7 kilo Hans Erik (og Mina) fikk på nevnte tur
• Harry Hole
• En nydelig kjøretur over valdresflya
• Oppvartningen på hotell Tobu
• Altfor mye sol på telttur
• Gress
• At fisken ikke beit (så mange ganger) på vidda
• At fisken virkelig beit (SÅ mange ganger) på Holmetjenn
• Soling og bading på 1200 meters høyde
• En uke der jeg bare har nytt livet
• Hansi

"Det er feil ordvalg! Dessuten burde det vært spissere! Gress. Gress Greeeeess!" Sitat?

Den som frykter plasket

Jeg var på hytta i Fredrikstad, sammen med Sindre og hans forlovede Magna, forrige helg. En morra skulle jeg ned på doen. Jeg møtte Magna i trappa, som informerte om at jeg hadde lagt en dårlig plan. Det viste seg at hun hadde rett, og da jeg kom opp komplimenterte jeg hennes imponerende produksjon. Hun forsvarte seg med at det allerede hadde liggi dopapir i vannet, og at hennes overskuddsvirke dermed ble liggende i friluft for fri diffusjon, istedet for i vannets beskyttende armer.

Og nå kommer jeg til temaet. Som leder på komfleir noen år tilbake lærte jeg av min gode venn Eirik g. Weng (da ha, Olav og jeg satt i hver vår bås og godgjorde oss), at det var lurt å legge noen tørk i skåla før man igangsatte trykkeriet. Dermed unngår man det ubehagelige plasket. Magna hadde aldri forsøkt dette, men begrunnet det med at plasket aldri hadde oppstått under hennes nr2-besøk! Jeg var sjokkert. Ja, jeg visste at det ikke var bare jeg som var plaget. Radioresepsjonen leste opp ett tips der en lytter sa at trikset var å knipe av "bamsemumsen" slik at den fikk dråpeform. Men jeg hadde, forut for papir-visdommen, prøvd både kniping, løfte på stussen for at plasket skulle får lenger vei, og senke den for å lage mindre plask. Til ingen nytte!

Så mitt spørmål er: Er det fler enn min søster som ikke opplever vann og urin på baken ved avlevering av restmaterialer? Hvordan er din bæsj?

Aften o.l.

Igår var jeg på et svært hyggelig 17. Mai-selskap. Der satt jeg i trivelig pasiar med blandt annet Bjørnar, en svært hyggelig sunnmøring som er nesten like god som meg i badminton. Da kom vi blandt annet inn på hva som er kveld og aften og morgen og sånn. Og når det gjelder det så har jeg en teori. Denne blir møtt av både motstand og begeistring. Så også igår. Jeg legger den herved ut slik at de som vil kan få si sin hjertens mening om det her på bloggen.

Min teori er at døgnet fra gammelt av var delt inn i passede 4-timerssykluser:
0000-0400: Natt
0400-0800: Morgen
0800-1200: Formiddag
1200-1600: Eftermiddag
1600-2000: Aften
2000-2400: Kveld

Der er den.

I nevnte selskap ble det også på et tidspunkt oppfordret til spontan-allsang. Det endte med et spedt forsøk på Hurra for deg. Da vi nådde strofen: "Alle i ring omkring deg vi står", undret Bjørnar og undertegnede om det rent faktisk ville la seg gjøre til neste år, dersom vi la alle kluter til. Ja, altså stå i en ring rundt hele Norge og synge dets bursdagssang. Etter en del gjetting på lengder, skaffet Bjørnar seg harde fakta, og det ligger an som følger:

Norges kystlinje er ca 25000 kilometer lang.
Landegrensa er på ca 2500 kilometer.
Altså ca 27500 kilometer.

Norges befolkning er på 4799300 innbyggere dvs ca 4,8 millioner.
Dersom vi antar at vi i gjennomsnitt har en avstand mellom fingertuppene på ca 1,6 meter ( vi må jo regne med barn og ikke minst folk med bare én arm) har vi følgende regnestykke:

4,8 mill ganger 1,6 meter.

Det blir 7,68 millioner meter eller 7680 kilometer. Det betyr at vi ikke klarer oss på egenhånd, men trenger hjelp av feks Sverige og Danmark. Vi kan jo friste med at Danmark på en måte kan feire at de ble kvitt Norge i 1814, og Norge og Sverige har jo vært ett land nesten halve tida siden 1814. Ja, vi kan jo spørre om å få igjen Jämtlang og Härjedalen i samme slengen? Det blir en skandinavisk kjempefest! Kalmar 4-eva.

Norsk tegnsettingsforbund

Jeg har akkurat vært inne og sett at Carl Steffen, min aller beste venn og kollega, ikke har laget dette innlegget, derfor gjør jeg det. Tar jeg da hans idè? Tja, han sa det høyt, men jeg satt i selsamme sekund med samme tanke i hodet. Vi får ta det i en evt rettstvist. Anyways..

Vi hadde vår månedlige telefonsamtale, som i mai kom opp i imponerende 52 minutter. Tidlig fikk Carl Steffen en tekstmelding der det sto:

Nei..

Dette førte til en samtale om punktumets funksjon i en tekstmelding, og ikke minst hvor trist det er med nettopp 2 punktum.

For hva betyr det? La oss si spørsmålet var: " pleier du å sleike rein tallerkenen etter middag?"

Det er verken det bestemte: Det-gjør-jeg-så-definitiv-ikke-nei'et du får hvis du bruker ett punktum, eller det mer hva-i-all-verden-er-det-for-et-spørsmål-nei'et du får hvis du bruker 3. Har man trykket en gang for mye eller en for lite?

Det er i det hele tatt interessant at det er så mange nyanser med kun variasjon i antall punktum:
1. Nei
Nøytral avkreftelse. Mulig underliggende at man ikke ser noe komisk i spørsmålet.

2. Nei.
Bestemt avkreftelse. (kan bruke ! men det blir ofte litt i overkant)

3. Nei..
XX%&&/@@

4. Nei...
Avventende avkreftelse. Kan bety: du er rar, men kan også, dersom spørsmålet er: Har du planer? også bety: har ingen planer, men forbeholder meg retten til å avslå.

5.Nei....
Funker som punkt 4. Bare litt mer uvanlig.

6. Nei.....
Overkill

Vi fant også ut at vi har en mini-variant av samme problemstilling med tegnet+. Vi lurt derfor på om det faktisk var noen slike regler. Det viste seg til vår skuffelse at det ikke fantes noe Norsk Tegnsettingsforbund. Men det ville kanskje hatt et noe smalt arbeidsområde. Kanskje bedre som en under avdeling til Norsk Språkråd. (Hei, jeg jobber i tegnsettings-avdelingen i Norsk språkråd..)

Søppel? Neineinei!!!!

Nå nylig (ja faktisk så nylig at det er helt og fullstendig galt å bruke det ordet) var jeg og kastet restene fra det utmerkede Emaus-loppemarkedet på lørdag. Jeg grep ivrig, litt for ivrig, tak i en eske med bøker. Da jeg etterpå skulle plukke opp bøkene fra den nå ødelagte esken, holdt jeg plutselig en Bibel mellom hendene.

Jeg forsøkte å manne meg opp til å kaste den, men jeg klarte det ikke.

Så nå har jeg enda en. Jeg har en del fra før. I den anledningen vil jeg si at hvis noen har lyst på en Bibel, eller kjenner noen som har, så gir jeg gjerne fra meg!

Denne utgaven var forøvrig en Bryllupsutgave, gitt ved en vielse i Vats kirke i 2001. Navn på ekteparet er også ført inn.

Over til noe helt annet: Jeg så en tiur som leika på tiurleik i helga.

Over til noe helt annet: Jeg er på skotten seter med Obelix og maler for tida. hvis noen har lyst på noen avslappende dager på fjellet, så si fra. Velkommen!
(hvis du er interessert, så ikke svar her, da det ikke er internett på fjellet)

Tvang tvang tvang

Jeg velger å diagnostisere min tilstand til skrivesperre. Jeg er til stadighet innom min egen blogg. Henrik sin Blogg. Guttleif.blogspot.com. Jeg tenker at nå skal jeg søren klype meg skrive noe! Og så sitter jeg og tenker litt på hva jeg skal skrive. Og så gjør jeg noe annet av den helt enkle grunn at det ikke var noe å skrive.

Men nå syns jeg rett og slett at det har gått for langt. Dermed vil jeg praktisere det som på fagspråket (håper ingen kan det språket for jeg er langt langt ute på jordet) kalles progressiv skriving. Metoden kan godt illustreres av Jim Carrey i Lystløgneren når han vil skrive en løgn, og tar sin høyre hånd i sin venstre og vil tvinge den til å skrive at den blå kulepennen er rød. Man skal sette seg ned og begynne å skrive, og så kommer ordene når pennen er på papiret. Eventuelt fingrene på tastaturet. Og som alle som leser kan se: Her er det unektelig to fullgode avsnitt. Ja, nå skal jeg sågar driste meg til et tredje!

Kjøp truger! Det har jeg gjort. Noen vil kanskje tro at det nærmeste man kan komme Jesu fotspor over Gennesaretsjøen er vannski. Jeg vil hevde at det er feil. Å faktisk gå på vannet er det nærmeste! Men på en god nummer to er en tur på truger.

Peace and love

Måtte det ikke gå så langt igjen. Men jeg er ikke trygg.

Ærbødigst deres
Henrik

Har du fått noe fint til jul iår?

I år har jeg lurt to stk i den fella. Nummer 1: Ingjerd Barbøl kl 0003 01.01.2009. Den andre var Lars Iver Wennerberg. Sistnevnte pr melding. Hyggelig måte å ønske godt nyttår på tenkte jeg. Hyggelig spørsmål tenkte han.

En av mine ferskeste nyttårsopplevelser:
Jeg har vært på leir i nyttårshelga. Stas! 1. januar sitter jeg i spisesalen på Hurdal Verk Folkehøyskole, sammen med ca 100 trøtte tryner. Jeg ser tilfeldigvis på en guttebass som har forsynt seg, og går å speider etter kjentfolk å sitte med. Vanlig syn i en matsal på leir. Men så får han øye på noen å sitte med, det skjer noe som i hvert er uvanlig etter en lang natt og lang leir: Det trøtte trynet forandrer seg til verdens breieste glis. Jeg tenkte: "Nå ser jeg LØØØØV!" Og ganske riktig, han ender i en jentegjeng. Det var stort å få oppleve.

Og så et tips til en praktisk spøk som jeg lærte av min gode venn og forhenværende Panama-misjonær, Lasse Grønli:

Nødvendig scenario:
Du må sitte i passasjersetet framme i en bil, og dere må være litt tett på bil eller biler foran. Gjerne pga rødt lys eller rundkjøring, eller vanlig kø. Kanskje helst derfor.

Selve spøken:
Len deg lett til venstre (med mindre du har svært lange armer, eller befinner deg i England) og trykk hardt og gjerne gjentatte ganger på tuta (eller lydhornet, som det heter i teorien)

Jeg lover det er sykt gøy!! Smakløst ja, men sykt gøy!

Gla i dere!

Hvor har du løpt idag, Henrik? Overalt!

Jeg har løpt Hammeren rundt idag. Og det slo meg når jeg kom hjem at uansett hvilken horisontal retning jeg pekte i, så hadde jeg nettopp løpt der!

Henrik! Skreiv du dette innlegget bare for å si at du har løpt 1,3 mil idag?!?!!
Ja...

Beklager!

Forrige innlegg baserer seg på at det faktisk har vært mulig å stemme. Det har det ikke.

Fin avstemning, Henrik!

Jeg skjønner ikke hvorfor ingen vil stemme på avstemningen min. Jeg syns den er morsom, og gir rom for interessante vurderinger. Kanskje er det ingen som leser. Bortsett fra Maia, som får beskjed hver gang det kommer et nytt innlegg.

Jeg mener, det skulle jo være mulig å komme fram til et svar her. Hvis jeg nå ser på de forskjellige aktørene, og gjør en saklig vurdering.

1. Julenissen.
Er godt likt av de aller fleste, til tross for at han uttalt dømmer folk. Han har en iøyenfallende arbeidsuniform, som er praktisk i kalde strøk. Til tross for at han alltid må jobbe julaften, har han jo ellers godt med fritid. Arbeider etter en eneste deadline, men når han først er på jobb, er det den mest stressa i verden.

2.Påskeharen
Har en veldig koselig jobb. Dele ut godterier. Han gjør ikke forskjell på folk. Har vel så gode arbeidsbetingelser som Julenissen, men blir alltid stående veldig i skyggen av ham. Dersom det er et utkledd menneske, må det være verdens teiteste arbeidsuniform

3. Tannfeen
En jobb for de som liker å snike seg rundt. Om å gjøre å komme seg usett inn og ut av folks soverom. Kan etter sigende fly, noe som jo frister. Det er riktignok et litt tankevekkende arbeidskonsept. Jeg mener, hva skal egentlig tannfeen med alle tennene? Det er ganske suspekt. Kanskje er det rett og slett tvangstanker som driver tannfeen? Samlemani? Hyggelig at hun(?) betaler for seg hvertfall! Det ER underholdende å se på folk som sover.

4. Jon Blund
Uansett kult å ha et form for søvn oppkalt etter seg. Jeg tar meg en blund. Dette er kanskje den tyngste jobben. Ut hver kveld, slenge ut støv, lage nytt støv. Det gode er at man føler man har en jobb. Får gjort noe lissom. Men det må være slitsomt å alltid ha samme sangen på hjernen.

5.Karsten Isachsen
Spennede å leve av å spre livsvisdom og vittigheter. Kan styre arbeidsdagene litt selv, ved å takke ja eller nei til foredragstilbud. Mye reising, på godt og vondt. Kanskje den av personene som blir sett av flest mennesker i løpet av et år. Også den minst attraktive sånn utseendemessig.


Personlig ville jeg valgt Julenissen. Jeg veit fra mine jakterfaringer at det gir stor glede når opptrente dyr gjør en viktig del av jobben.

To litt rare ting

På mandag hadde jeg en ganske flott opplevelse. Svein Elgvin og jeg (hvem av oss har forresten det rareste etternavnet?) var på date i Bogstadveien. Der kom det gående en som hadde litt gangsta-look, men ikke mer enn at Svein og jeg blei enige om at vi kunne vært like kule hvis vi hadde prøvd. Så begynte han å rappe. Høyt. Med armbevegelser. Dette fasinerte meg kanskje mest av alt. Han løfta den ene hånda til den var på høyde med ansiktet, og brukte den som munn i takt med rappinga. Som sagt en flott opplevelse!

Og så hadde jeg den sykeste og ekleste drømmen natt til tirsdag. Jeg drømte at jeg ble skutt med pistol. Kula gikk gjennom magen, litt under og til venstre for navelen, og jeg kunne kjenne der den hadde gått ut på andre sida. Det var litt vondt med en gang, men så var det bare litt vondt. Det blødde ikke noe særlig. Men nå begynner det rare. Jeg syns jeg måtte på sykehus, og jeg kunne jo ikke kjøre sjøl, så noen kom og titta litt og diskuterte. Jeg husker jeg blei litt irritert, for de sto igrunn bare og prata, og jeg tenkte jo at det var litt hastverk.

Etterhvert dro vi, men av en eller annen grunn måtte vi kjøre helt til Trondhjem. Jeg tenkte ikke mer over det. Sånn var det bare. Jeg merka etterhvert at det venstre beinet begynte å svikte meg.

Da vi kom fram etter en lang og svært avslappa tur, fant vi ut at vi ikke fikk gjort noe der, så vi måtte dra tilbake til østlandet. Men de som kjørte syns det var litt seint, så de valgte å overnatte. Imens så jeg at beinet begynte å hovne opp til det ugjenkjennelige. Det syns de var mest interessant.

Her omtrent skjedde det et skifte. Jeg hadde plutselig en unge i magen. Gravid? Tja. Det var hele tiden opplagt at det ikke var mitt på noen måte. Det var et foreldrepar der som gleda seg veldig til å få denna ungen. Så jeg tok en kniv og skar opp. Jeg fikk tak i ungen, som lå i vann i en slags gjennomsiktig hinne, mens resten av innvollene mine datt ned på gulvet.

Jeg var mest bekymra over at denna ungen var ute av magen, for jeg var litt redd at det var for tidlig. Også var jeg litt engstelig for at den ville prøve å puste nå som den var ute, men så var det bare vann. Og så lurte jeg litt på om innvollene mine ville ta skade av å ligge på det litt møkkete gulvet. Vi tok etterhvert en avgjørelse på at vi tok hull på hinna og henta ut ungen. Jeg ble svært letta da den begynte å gråte og oppføre som unger skal.

Og så våkna jeg, klar for en ny dag!

Hvor lang tid vil det ta...

Jeg hadde en svært interessant samtale igår med min gode venn Carl Steffen. (Hey! Carl! Good to see you!) Der kom vi inn på et relativt interessant tema:

Hvor lang tid vil det ta fra en av oss dør, og til den andre vet det?

Hvordan vi kom inn på det er ikke så viktig. Men jeg velger å skrive om det alikevel.

I starten av hver måned ringer vi hverandre for å snakke om løst og fast. Mest løst. Nesten ikke noe fast. Det ble ved en ren tilfeldighet en tradisjon som ihvertfall ikke jeg akter å bryte. En stund var det Carl Steffen som ringte først, men forrige måned tok jeg ham, ved å ringe noen dager for tidlig.

Igår var jeg inne på bloggen hans. Der hadde han til alt overmål lagt inn et innlegg dagen før. Der valgte jeg å legge inn en kommentar. Jeg avslutta med å si at jeg kom til å ringe han kl1630 sharp. Hvis han ville vinne, så måtte han ringe før det. Men jeg påpekte at han nok ikke kom til å rekke det, siden han jobber som snekker, og neppe har tilgang på data før den tid.

Kl1606 ringer min telefon, og ja, det er Carl Steffen. Han hadde, hvor utrolig det enn høres ut, vært hjemme på do midt i arbeidstida, og samtidig sjekka bloggen. Sykt? ja.

Vi ble snakkende om blogger, og om hvordan jeg alltid svarer relativt umiddelbart, uansett hvor lenge siden det er siden Carl Steffen har blogga. Jeg forsøkte å unnskylde meg med at jeg ofte leser min fetter Olaves' fantastiske innlegg. Dette var bare en unnskyldning, for vi vet begge at det skyldes mitt triste, triste liv. Men i mitt forsøk på å ro meg unna, fortalte jeg om Olaves' stablingsmani på badeender, og jeg avsluttet med kommentaren: "Jeg holdt på å le meg ihjel." Hvorpå Carl Steffen svarte: "Det hadde vært veldig trist, for da hadde ikke jeg vi sitti her nå! Det vil si JEG hadde sitte her nå. Eller.."

Og dermed var vi inne på tema: Hvor lang tid ville det tatt fra jeg, Henrik, tragisk døde, til tømrerlærling Carl Steffen ville visst det "over there". Vi diskuterte ruter, og kom opp med et par sannsynlige, og en noe mer usannsynlig:

Den første: Mor Helene - Magne - Trygve - Dag/Erlend/Hansi- Olav - Eirik Weng - Carl Steffen.

Rute 2: Mor Helene - Tante Kari Barbøl - Brynhild- Carl Steffen

Av en eller annen grunn ville gjerne Carl Steffen utnytte at hans tante Grete Redse jobber sammen med Ingunn Dokkehaug. Derfor lagde vi også en tenkt rute der.

Svært alternativ rute: Mor Helene - Far Magne - Bror Trygve - Hans eks-kjæreste Karianne Dokkehaug - Ingunn Dokkehaug - Grete Redse - Brynhild - Carl Steffen.

Etter å ha laget denne siste, kjente vi litt på hvor trist det ville vært for Carl Steffen å få vite det ETTER Karianne Dokkehaug. Vi ble derfor enige om å lage en rute når vi møtes i jula. Vi ble dessuten enige om å testamentere DVD- samlingene våre til hverandre.

Fristende

Var inne på Skräpposten min på mailen for å se etter feilsendinger. Fant en finfin reklame:

"Bli vakker fra innsiden med Skin Beauty!"

Det er isåfall et imponerende produkt.

Gressklippetips

Idag har jeg klippa plenene. Dette er et innlegg til alle dere som også har gjort det en gang.

Jeg syns det er kjedelig å klippe plen. De siste åra har jeg fått tida til å gå ved hjelp av musikk på øret. Det hjelper fælt. Idag hadde jeg gått tom for batteri og ledningen til laderen, så jeg fikk god tid til å tenke. Det jeg tenkte på var: hvordan gjøre det mer interessant å klippe plenen.

-Ut av det monotone vaneløp: Det er fort gjort å lage seg plenklippevaner. Start klipperen. start ytterst, gå mot høyre og jobb deg innover i en spiral. Mitt tips: tenk nytt! Gå mot venstre. Det trenger ikke være verre å få ny giv. Start i midten. Idag starta jeg med å dure tvers over plenen, for så å klippe den delen som lå igjen til venstre for meg. Så gjentok jeg det samme med den resterende delen.

-perfeksjonering: Dette kan være to ting. Det ene kan være effektivisering. Vær nøye med å alltid ha maks hastighet. La hjulene gå akkurat inne på det klippede. Lær deg å være lynrask i 90 graders svingene. Mitt tips: jeg tror det er raskere å dra klipperen mot seg et øyeblikk, enn å lynraskt svinge rundt hjørnet.
Den andre tingen kan være å rette ut ujevnheter i klippesporet. Hos oss er det enkelte småsvinger på langsidene Det betyr at jeg må småsvinge x antall ganger i løpet av plenen. Jeg vil si det er mer fristende å gå rett fram. Det hender derfor jeg aktivt jobber for å lage meg en rett linje. Ja, dette tar noe lengre tid, men jeg har noe å drive med mens jeg klipper: Den første halvdelen av plenen perfeksjonerer jeg, og den andre nyter jeg at jeg kan gå rett fram!

Da det ble noe tid til overs under dagens plenklipping, begynte jeg å tenke på den gamle plenspøkslageren som titt og ofte dukker opp i damenes tale: "Det er med kvinner som det er med plen: slås ofte, holdes nede." Jeg kom på et alternativ til folk som vil alludere til den gamle, men gi nytt innhold: "Det er med kvinner som det er med plen: Den er svært dekorativ når den er velstelt, og er nyttig hvis man har barn."

Sommeren min hittil (Den er snart over, men man veit jo aldri om det skulle skje noe mer. Holder meg til "hittil"...)

Har jobba stort sett. Men har hatt 3 uker ferie. Var en uke på fisketur med Hansi. Fikk mange men ingen store. Bygde en varde. Stor sådan.
Var en uke på oase. Ba for en som blei frisk i ryggen.
Og en uke hos Hans Erik. Fikk en kilosørret.

Igår sykla jeg Øyeren rundt. Det var ikke 8 mil som Peyman sa på videregående. Så hvis noen ser Peyman Fard (tidl. Husseinzadefard). Så slå han alt du kan i skuldra og si "8 mil my ass! Hilsen Henrik"

Ord som forsvant ganske nylig

Ole Jakob og jeg har kosa oss litt med noen ganske få ord og uttrykk som ikke er slang lengre. De bare forsvant.

-Det må jeg tærse. (prøve)
-Bøffe (stjele)
-Det er fakta! (det er helt sant!)
-Jeg er ikke så treig som folk skal ha det til! (Jo, det er du hvis du sier dette om at du ikke er ukul.)

Ganske få, ikkesant?