Akkurat. Her sitter jeg totalt uten inspirasjon eller idé. Så et eksperiment. Jeg gir megselv 6 minutter. Åssen vil det diktet se ut? Jeg starter nnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnå!
Et verandatrinn er et sommerfenomen.
Det er næremst forbudt mark uten bare ben.
Gjerne første gang i april når du lar deg narre,
av sol og grønt og fugler som vil parre.
Første trinn fra bakken er for lavt eller høyt,
det er leit for mormor, men hu tåler en støyt!
Og du veit det er sommer når verandaen er full,
av folk, saft, vepser og tørkerull.
Ja, min hyllest i dag er til verandatrinnet,
som gløder i magen og varmer i minnet.
Min egen omvei for å slippe å gå inn,
når sommeren kommer og varmer mitt sinn.
Der var tida ute. Eller jeg lurer på om jeg sneik noen sekunder, men det var maks 20. Jeg sier meg svært fornøyd!
Klemz