Historie

Jeg var inne på mailen, og fikk i sidesynet se at jeg hadde tre utkast lagra. "Det må være lenge siden" tenkte jeg. "Undres på hva det kan være!" Og hyggelig nok var det et dikt! Her kommer det. Det manglet tittel, så jeg velger å kalle det "Ungdomsopprør". NÅ kommer det:

Lille per er kjempesnill!
Hjelper mor med alt hun vil.
Hver lørdag drar han på sykehjem,
og gir alle 130 der en klem.

Men i januar så sa det stopp,
da han så på verdenscup i hopp.
"Nå driter jeg i bestemor,
og drar i stedet til flekkefjord."

Med niste i hånd og kroner seks,
langs riksvei 245 UTEN refleks!
Kom Per med hunden sin på slep
for å stoppe en bil med skitne knep.

Han fant en busk som lå lagelig til,
og ba Leif-roger ligge still.
I halsbåndet festet han en snor
og la seg i motsatt grøftekant, mot Nord.

Så snart det kom en høvelig bil,
rykket per riktig kraftig til.
Leif-roger spratt høyt i fra busken ut.
Det neste per hørte var SPLÆT! og TUUT!

Med gråten i halsen, og humøret nede,
bestemte per seg for å ta buss istedet.....

Det er sannsynligvis skrivi i 2003. Evt 2002. Kanskje helst 2002. Kjenner igjen stilen...

Litt trist søndagskveld.

Jeg sitter på internettkaféen på galleri Oslo. Den har jeg utallige ganger gått forbi og tenkt: hm. hvem har ikke tilgang på internett idag? Svaret er jeg. Men ikveld er det ekstra bittert. Jeg trudde bussen gikk 2050. Den gikk 2150. Jeg skal være på jobb 0700. Skal levere bilen på verksted i Askim før det. Kunne godt tenkt meg å sove nå. Men det gjør jeg ikke. Ikke fikk jeg tak i noen hare heller. Bitter.

Dagens

Jeg var på biblioteket for å låne en bok eller fem (ble 2). Der var det overraskende og irriterende mye folk som koste seg med forestilling, utdeling av lese diplomer og lotteri. Jeg ble først litt lei for at jeg ikke fikk låne bøker umiddelbart, men det kom seg da det til slutt ordnet seg, og jeg ikke bare fikk låne bøker, men fikk gratis is! Jordbær-krone uten jordbær.

Det var tider.

Ja, jeg vil gjøre opp merksom på at jeg er her. Inne på nettet. Av og til. Da går jeg gjerne innom bloggen min. Og ser. Vanligvis ser jeg det jeg skreiv forrige gang. Ja, det skjer vel egentlig hver gang.

Og da tenker jeg: Hm. Igrunn ganske artig med sånn blogg. Kan liksom skrive her. Og så tenker jeg: kanskje jeg skal skrive en liten snutt. Så tenker jeg på det et minutt. Og finner ut at nei, det skal jeg ikke.

Idag hadde jeg heller ikke noe spesielt å skrive. Jeg kunne skrivi om snekkerhverdagen. Om trivelige folk der, og ting jeg har gjort. Men det trur jeg ikke hadde blitt så moro å lese. Ja, jeg hadde nok kjeda meg skikkelig når jeg skreiv også, så jeg vil ikke det.

Jeg kunne nevnt noe om at jakta er igang. Men det skal jeg ikke gjøra.

Jeg kunne skrivi litt om at jeg gleder meg til en uke i nordtroms på jakt på småbruket til Hansi. Med Hansi. Det trur jeg at jeg gjør. Jeg gleder meg til en uke i nordtroms på jakt på småbruket til Hansi. Med Hansi.

Men jeg må bare innse at min storhetstid på bloggen er forbi. For nå. Høydepunktene og de artige poengene kommer ikke. Ikke engang som perler på en snor. Jeg kan bare tenke tilbake. Det var tider.

Hei

Grunnen til at jeg ikke har skrivi så mye i det siste er at jeg ikke har noe å skrive. Jeg lever et kjedelig liv.

Grunnen til at jeg har et nebbdyr er at det er et veldig artig konsept. Et dyr med nebb lissom. Hva gir du meg?

På prent

Detta er en skikkelig møkkadag!






Nei. Det hjalp ikke å sette det på prent.

Fjelltur på bommen.

Jeg har vært på fjellet. Det var i grunnen stas! Har liggi under hytta og gravd leire, i håp om å bygge hus på fjellgrunn. Etter minst ett desperat forsøk på 1,60 under jordoverflata, viser det seg at hytta kommer til å forbli på leirgrunn. Men det kan være nok det noen ganger!!

Men etter en liten uke med et veldig nært forhold til en spade, kom min gode venn Hansi. Vi skulle sammen forsøke lure endel ørret til å ikke lenger ha det som fisken i vannet. Det gikk forsåvidt fint. Men for å komme dit, måtte vi passere en fjellkjede. Det så i utgangspunktet greit ut, uten for mye stigning eller annet stress. Men vi fant, i herved følgende kronologisk rekkefølge, 3 feil:

1. Vi er i langt dårligere form enn en tur av valgte kaliber skulle tilsi.

2. Det var langt brattere og lengre stigning enn kartet skulle tilsi, en stigning som endte i en rygg mellom fjelltoppene som var på vår høyre og venstre side, noe det ikke sto noe om på kartet.

3. Vi kom opp på ryggen, og fant ut at vi var på feil sted. Vi var ikke på kartet en gang. Så i stedet for å være på behagelige 1100 meters høyde, var vi på svært, SVÆRT ubehagelige 1500 meters høyde! Men utsikten var fantastisk.

Vi brukte 5 timer på veien til, og 2 timer på veien tilbake. Det blei mindre tid til å fiske, men mere tid til å gå. Men moro var det!

Her er bilde av fjellet vi gikk over istedet for rundt... Sålekinna. Det har faktisk 2 topper med nesten en dal imellom...