Nå nylig (ja faktisk så nylig at det er helt og fullstendig galt å bruke det ordet) var jeg og kastet restene fra det utmerkede Emaus-loppemarkedet på lørdag. Jeg grep ivrig, litt for ivrig, tak i en eske med bøker. Da jeg etterpå skulle plukke opp bøkene fra den nå ødelagte esken, holdt jeg plutselig en Bibel mellom hendene.
Jeg forsøkte å manne meg opp til å kaste den, men jeg klarte det ikke.
Så nå har jeg enda en. Jeg har en del fra før. I den anledningen vil jeg si at hvis noen har lyst på en Bibel, eller kjenner noen som har, så gir jeg gjerne fra meg!
Denne utgaven var forøvrig en Bryllupsutgave, gitt ved en vielse i Vats kirke i 2001. Navn på ekteparet er også ført inn.
Over til noe helt annet: Jeg så en tiur som leika på tiurleik i helga.
Over til noe helt annet: Jeg er på skotten seter med Obelix og maler for tida. hvis noen har lyst på noen avslappende dager på fjellet, så si fra. Velkommen!
(hvis du er interessert, så ikke svar her, da det ikke er internett på fjellet)
Monday, April 27, 2009
Friday, March 27, 2009
Tvang tvang tvang
Jeg velger å diagnostisere min tilstand til skrivesperre. Jeg er til stadighet innom min egen blogg. Henrik sin Blogg. Guttleif.blogspot.com. Jeg tenker at nå skal jeg søren klype meg skrive noe! Og så sitter jeg og tenker litt på hva jeg skal skrive. Og så gjør jeg noe annet av den helt enkle grunn at det ikke var noe å skrive.
Men nå syns jeg rett og slett at det har gått for langt. Dermed vil jeg praktisere det som på fagspråket (håper ingen kan det språket for jeg er langt langt ute på jordet) kalles progressiv skriving. Metoden kan godt illustreres av Jim Carrey i Lystløgneren når han vil skrive en løgn, og tar sin høyre hånd i sin venstre og vil tvinge den til å skrive at den blå kulepennen er rød. Man skal sette seg ned og begynne å skrive, og så kommer ordene når pennen er på papiret. Eventuelt fingrene på tastaturet. Og som alle som leser kan se: Her er det unektelig to fullgode avsnitt. Ja, nå skal jeg sågar driste meg til et tredje!
Kjøp truger! Det har jeg gjort. Noen vil kanskje tro at det nærmeste man kan komme Jesu fotspor over Gennesaretsjøen er vannski. Jeg vil hevde at det er feil. Å faktisk gå på vannet er det nærmeste! Men på en god nummer to er en tur på truger.
Peace and love
Måtte det ikke gå så langt igjen. Men jeg er ikke trygg.
Ærbødigst deres
Henrik
Men nå syns jeg rett og slett at det har gått for langt. Dermed vil jeg praktisere det som på fagspråket (håper ingen kan det språket for jeg er langt langt ute på jordet) kalles progressiv skriving. Metoden kan godt illustreres av Jim Carrey i Lystløgneren når han vil skrive en løgn, og tar sin høyre hånd i sin venstre og vil tvinge den til å skrive at den blå kulepennen er rød. Man skal sette seg ned og begynne å skrive, og så kommer ordene når pennen er på papiret. Eventuelt fingrene på tastaturet. Og som alle som leser kan se: Her er det unektelig to fullgode avsnitt. Ja, nå skal jeg sågar driste meg til et tredje!
Kjøp truger! Det har jeg gjort. Noen vil kanskje tro at det nærmeste man kan komme Jesu fotspor over Gennesaretsjøen er vannski. Jeg vil hevde at det er feil. Å faktisk gå på vannet er det nærmeste! Men på en god nummer to er en tur på truger.
Peace and love
Måtte det ikke gå så langt igjen. Men jeg er ikke trygg.
Ærbødigst deres
Henrik
Monday, January 5, 2009
Har du fått noe fint til jul iår?
I år har jeg lurt to stk i den fella. Nummer 1: Ingjerd Barbøl kl 0003 01.01.2009. Den andre var Lars Iver Wennerberg. Sistnevnte pr melding. Hyggelig måte å ønske godt nyttår på tenkte jeg. Hyggelig spørsmål tenkte han.
En av mine ferskeste nyttårsopplevelser:
Jeg har vært på leir i nyttårshelga. Stas! 1. januar sitter jeg i spisesalen på Hurdal Verk Folkehøyskole, sammen med ca 100 trøtte tryner. Jeg ser tilfeldigvis på en guttebass som har forsynt seg, og går å speider etter kjentfolk å sitte med. Vanlig syn i en matsal på leir. Men så får han øye på noen å sitte med, det skjer noe som i hvert er uvanlig etter en lang natt og lang leir: Det trøtte trynet forandrer seg til verdens breieste glis. Jeg tenkte: "Nå ser jeg LØØØØV!" Og ganske riktig, han ender i en jentegjeng. Det var stort å få oppleve.
Og så et tips til en praktisk spøk som jeg lærte av min gode venn og forhenværende Panama-misjonær, Lasse Grønli:
Nødvendig scenario:
Du må sitte i passasjersetet framme i en bil, og dere må være litt tett på bil eller biler foran. Gjerne pga rødt lys eller rundkjøring, eller vanlig kø. Kanskje helst derfor.
Selve spøken:
Len deg lett til venstre (med mindre du har svært lange armer, eller befinner deg i England) og trykk hardt og gjerne gjentatte ganger på tuta (eller lydhornet, som det heter i teorien)
Jeg lover det er sykt gøy!! Smakløst ja, men sykt gøy!
Gla i dere!
En av mine ferskeste nyttårsopplevelser:
Jeg har vært på leir i nyttårshelga. Stas! 1. januar sitter jeg i spisesalen på Hurdal Verk Folkehøyskole, sammen med ca 100 trøtte tryner. Jeg ser tilfeldigvis på en guttebass som har forsynt seg, og går å speider etter kjentfolk å sitte med. Vanlig syn i en matsal på leir. Men så får han øye på noen å sitte med, det skjer noe som i hvert er uvanlig etter en lang natt og lang leir: Det trøtte trynet forandrer seg til verdens breieste glis. Jeg tenkte: "Nå ser jeg LØØØØV!" Og ganske riktig, han ender i en jentegjeng. Det var stort å få oppleve.
Og så et tips til en praktisk spøk som jeg lærte av min gode venn og forhenværende Panama-misjonær, Lasse Grønli:
Nødvendig scenario:
Du må sitte i passasjersetet framme i en bil, og dere må være litt tett på bil eller biler foran. Gjerne pga rødt lys eller rundkjøring, eller vanlig kø. Kanskje helst derfor.
Selve spøken:
Len deg lett til venstre (med mindre du har svært lange armer, eller befinner deg i England) og trykk hardt og gjerne gjentatte ganger på tuta (eller lydhornet, som det heter i teorien)
Jeg lover det er sykt gøy!! Smakløst ja, men sykt gøy!
Gla i dere!
Wednesday, November 26, 2008
Hvor har du løpt idag, Henrik? Overalt!
Jeg har løpt Hammeren rundt idag. Og det slo meg når jeg kom hjem at uansett hvilken horisontal retning jeg pekte i, så hadde jeg nettopp løpt der!
Henrik! Skreiv du dette innlegget bare for å si at du har løpt 1,3 mil idag?!?!!
Ja...
Henrik! Skreiv du dette innlegget bare for å si at du har løpt 1,3 mil idag?!?!!
Ja...
Monday, November 24, 2008
Fin avstemning, Henrik!
Jeg skjønner ikke hvorfor ingen vil stemme på avstemningen min. Jeg syns den er morsom, og gir rom for interessante vurderinger. Kanskje er det ingen som leser. Bortsett fra Maia, som får beskjed hver gang det kommer et nytt innlegg.
Jeg mener, det skulle jo være mulig å komme fram til et svar her. Hvis jeg nå ser på de forskjellige aktørene, og gjør en saklig vurdering.
1. Julenissen.
Er godt likt av de aller fleste, til tross for at han uttalt dømmer folk. Han har en iøyenfallende arbeidsuniform, som er praktisk i kalde strøk. Til tross for at han alltid må jobbe julaften, har han jo ellers godt med fritid. Arbeider etter en eneste deadline, men når han først er på jobb, er det den mest stressa i verden.
2.Påskeharen
Har en veldig koselig jobb. Dele ut godterier. Han gjør ikke forskjell på folk. Har vel så gode arbeidsbetingelser som Julenissen, men blir alltid stående veldig i skyggen av ham. Dersom det er et utkledd menneske, må det være verdens teiteste arbeidsuniform
3. Tannfeen
En jobb for de som liker å snike seg rundt. Om å gjøre å komme seg usett inn og ut av folks soverom. Kan etter sigende fly, noe som jo frister. Det er riktignok et litt tankevekkende arbeidskonsept. Jeg mener, hva skal egentlig tannfeen med alle tennene? Det er ganske suspekt. Kanskje er det rett og slett tvangstanker som driver tannfeen? Samlemani? Hyggelig at hun(?) betaler for seg hvertfall! Det ER underholdende å se på folk som sover.
4. Jon Blund
Uansett kult å ha et form for søvn oppkalt etter seg. Jeg tar meg en blund. Dette er kanskje den tyngste jobben. Ut hver kveld, slenge ut støv, lage nytt støv. Det gode er at man føler man har en jobb. Får gjort noe lissom. Men det må være slitsomt å alltid ha samme sangen på hjernen.
5.Karsten Isachsen
Spennede å leve av å spre livsvisdom og vittigheter. Kan styre arbeidsdagene litt selv, ved å takke ja eller nei til foredragstilbud. Mye reising, på godt og vondt. Kanskje den av personene som blir sett av flest mennesker i løpet av et år. Også den minst attraktive sånn utseendemessig.
Personlig ville jeg valgt Julenissen. Jeg veit fra mine jakterfaringer at det gir stor glede når opptrente dyr gjør en viktig del av jobben.
Jeg mener, det skulle jo være mulig å komme fram til et svar her. Hvis jeg nå ser på de forskjellige aktørene, og gjør en saklig vurdering.
1. Julenissen.
Er godt likt av de aller fleste, til tross for at han uttalt dømmer folk. Han har en iøyenfallende arbeidsuniform, som er praktisk i kalde strøk. Til tross for at han alltid må jobbe julaften, har han jo ellers godt med fritid. Arbeider etter en eneste deadline, men når han først er på jobb, er det den mest stressa i verden.
2.Påskeharen
Har en veldig koselig jobb. Dele ut godterier. Han gjør ikke forskjell på folk. Har vel så gode arbeidsbetingelser som Julenissen, men blir alltid stående veldig i skyggen av ham. Dersom det er et utkledd menneske, må det være verdens teiteste arbeidsuniform
3. Tannfeen
En jobb for de som liker å snike seg rundt. Om å gjøre å komme seg usett inn og ut av folks soverom. Kan etter sigende fly, noe som jo frister. Det er riktignok et litt tankevekkende arbeidskonsept. Jeg mener, hva skal egentlig tannfeen med alle tennene? Det er ganske suspekt. Kanskje er det rett og slett tvangstanker som driver tannfeen? Samlemani? Hyggelig at hun(?) betaler for seg hvertfall! Det ER underholdende å se på folk som sover.
4. Jon Blund
Uansett kult å ha et form for søvn oppkalt etter seg. Jeg tar meg en blund. Dette er kanskje den tyngste jobben. Ut hver kveld, slenge ut støv, lage nytt støv. Det gode er at man føler man har en jobb. Får gjort noe lissom. Men det må være slitsomt å alltid ha samme sangen på hjernen.
5.Karsten Isachsen
Spennede å leve av å spre livsvisdom og vittigheter. Kan styre arbeidsdagene litt selv, ved å takke ja eller nei til foredragstilbud. Mye reising, på godt og vondt. Kanskje den av personene som blir sett av flest mennesker i løpet av et år. Også den minst attraktive sånn utseendemessig.
Personlig ville jeg valgt Julenissen. Jeg veit fra mine jakterfaringer at det gir stor glede når opptrente dyr gjør en viktig del av jobben.
Wednesday, November 19, 2008
To litt rare ting
På mandag hadde jeg en ganske flott opplevelse. Svein Elgvin og jeg (hvem av oss har forresten det rareste etternavnet?) var på date i Bogstadveien. Der kom det gående en som hadde litt gangsta-look, men ikke mer enn at Svein og jeg blei enige om at vi kunne vært like kule hvis vi hadde prøvd. Så begynte han å rappe. Høyt. Med armbevegelser. Dette fasinerte meg kanskje mest av alt. Han løfta den ene hånda til den var på høyde med ansiktet, og brukte den som munn i takt med rappinga. Som sagt en flott opplevelse!
Og så hadde jeg den sykeste og ekleste drømmen natt til tirsdag. Jeg drømte at jeg ble skutt med pistol. Kula gikk gjennom magen, litt under og til venstre for navelen, og jeg kunne kjenne der den hadde gått ut på andre sida. Det var litt vondt med en gang, men så var det bare litt vondt. Det blødde ikke noe særlig. Men nå begynner det rare. Jeg syns jeg måtte på sykehus, og jeg kunne jo ikke kjøre sjøl, så noen kom og titta litt og diskuterte. Jeg husker jeg blei litt irritert, for de sto igrunn bare og prata, og jeg tenkte jo at det var litt hastverk.
Etterhvert dro vi, men av en eller annen grunn måtte vi kjøre helt til Trondhjem. Jeg tenkte ikke mer over det. Sånn var det bare. Jeg merka etterhvert at det venstre beinet begynte å svikte meg.
Da vi kom fram etter en lang og svært avslappa tur, fant vi ut at vi ikke fikk gjort noe der, så vi måtte dra tilbake til østlandet. Men de som kjørte syns det var litt seint, så de valgte å overnatte. Imens så jeg at beinet begynte å hovne opp til det ugjenkjennelige. Det syns de var mest interessant.
Her omtrent skjedde det et skifte. Jeg hadde plutselig en unge i magen. Gravid? Tja. Det var hele tiden opplagt at det ikke var mitt på noen måte. Det var et foreldrepar der som gleda seg veldig til å få denna ungen. Så jeg tok en kniv og skar opp. Jeg fikk tak i ungen, som lå i vann i en slags gjennomsiktig hinne, mens resten av innvollene mine datt ned på gulvet.
Jeg var mest bekymra over at denna ungen var ute av magen, for jeg var litt redd at det var for tidlig. Også var jeg litt engstelig for at den ville prøve å puste nå som den var ute, men så var det bare vann. Og så lurte jeg litt på om innvollene mine ville ta skade av å ligge på det litt møkkete gulvet. Vi tok etterhvert en avgjørelse på at vi tok hull på hinna og henta ut ungen. Jeg ble svært letta da den begynte å gråte og oppføre som unger skal.
Og så våkna jeg, klar for en ny dag!
Og så hadde jeg den sykeste og ekleste drømmen natt til tirsdag. Jeg drømte at jeg ble skutt med pistol. Kula gikk gjennom magen, litt under og til venstre for navelen, og jeg kunne kjenne der den hadde gått ut på andre sida. Det var litt vondt med en gang, men så var det bare litt vondt. Det blødde ikke noe særlig. Men nå begynner det rare. Jeg syns jeg måtte på sykehus, og jeg kunne jo ikke kjøre sjøl, så noen kom og titta litt og diskuterte. Jeg husker jeg blei litt irritert, for de sto igrunn bare og prata, og jeg tenkte jo at det var litt hastverk.
Etterhvert dro vi, men av en eller annen grunn måtte vi kjøre helt til Trondhjem. Jeg tenkte ikke mer over det. Sånn var det bare. Jeg merka etterhvert at det venstre beinet begynte å svikte meg.
Da vi kom fram etter en lang og svært avslappa tur, fant vi ut at vi ikke fikk gjort noe der, så vi måtte dra tilbake til østlandet. Men de som kjørte syns det var litt seint, så de valgte å overnatte. Imens så jeg at beinet begynte å hovne opp til det ugjenkjennelige. Det syns de var mest interessant.
Her omtrent skjedde det et skifte. Jeg hadde plutselig en unge i magen. Gravid? Tja. Det var hele tiden opplagt at det ikke var mitt på noen måte. Det var et foreldrepar der som gleda seg veldig til å få denna ungen. Så jeg tok en kniv og skar opp. Jeg fikk tak i ungen, som lå i vann i en slags gjennomsiktig hinne, mens resten av innvollene mine datt ned på gulvet.
Jeg var mest bekymra over at denna ungen var ute av magen, for jeg var litt redd at det var for tidlig. Også var jeg litt engstelig for at den ville prøve å puste nå som den var ute, men så var det bare vann. Og så lurte jeg litt på om innvollene mine ville ta skade av å ligge på det litt møkkete gulvet. Vi tok etterhvert en avgjørelse på at vi tok hull på hinna og henta ut ungen. Jeg ble svært letta da den begynte å gråte og oppføre som unger skal.
Og så våkna jeg, klar for en ny dag!
Subscribe to:
Posts (Atom)
