Barndomsliste a la Magna

Jeg kunne henvist til Magna sin side for folk som lurer på hvorfor man skal lage liste om tilfeldige barndomsminner. Men siden det også hos Magna var tatt fullstendig ut av det blå, så velger jeg å ikke si noe mer. ("Dagens liste" my ass! Du har jo ingen fra før!)

Ting jeg husker fra min barndom:
-Farfar på sin trapp
-Trehjulssykkelklubb med Erlend i Høilunds syrinbusk
-Fargen på AHA-kassetten til Kristine (svart med grått klistremerke og svart skrift)
-Loss' første dag i barbølskroken
-Andreas kommentarer da jeg vant en rompeakebrettkonkurranse. (Magna henger etter som en maur, men Henrik kommer som en stormende løve)
-Olav Barbøl nyfødt i vogn (burgunder fløyelstrekk. Der kom de første spøkene med "kong Olav", som jeg kan huske)
-En gul garnpinne fra draksjøen
-Overnatting hos vaskehjelpa. Mannen røyka, og jeg hadde fin dyne.
-Overnatting hos Elisabeth Stanger i barnehagen. Jeg forsøkte å forsvare oss mot de nabogutten som kasta snøball. Mine snøballer kom aldri over veien. Bitter... (Ellers hyggelig. Spiste kinderegg og hoppa på hoppeball)
-Ronny Persson som kasta stein i hodet mitt fordi han lekte brannmann.
-At jeg en gang i et eller annet bursdagselskap (ikke mitt eget) fikk lov til å stå først i køen for å knuse pepperkakehuset, men at jeg ikke klarte det, men fikk vondt i hånda. (Har alltid lykkes siden!)
-At jeg knakk armen til Magna første uka vi hadde trampoline
-Erlend som har vannkopper i sklia på lekerommet døms
-Mitt første fotballspillende friminutt. (Jeg hadde en ballberøring: en umotivert stuss som tok med seg lua mi)

Deprimerende tanker

Ja, igår kom det noen deprimerende tanker over meg. Og jeg kjenner nå at det er litt skremmende at jeg syns de er deprimerende, for jeg har alltid trodd at jeg ikke var redd for å bli gammal.

Jeg kjørte bil, og noterte meg at det var veldig mange unge folk ute og kjørte. Og da slo det meg: Hver eneste dag blir det fler som er yngre enn meg.
Og verre:
Jo lenger jeg lever, dess færre jevnaldrende blir det igjen.

Og når jeg først er inne på ting man kanskje ikke tenker på:
Når man kjører skiheis, så møter man faktisk alle de andre heisene på vei opp. Ikke halvparten.

Henrik sprenger grenser

Jeg har opplevd en ny ting i helga:

Jeg var ute og gikk på ski. Løypa gikk over fra slette til nedoverbakke. Det var flere ute og gikk der. Da var det jeg opplevde det. Jeg kjørte forbi dem! Jeg rett og slett gled avsted i høyere hastighet enn de andre turgåerene. Da skjønte jeg hva jeg hadde gått glipp av gjennom alle årene med gamle, gode, velbrukte fjellski.

Også har jeg opplevd endel ting jeg har opplevd tidligere også:
-Kakao
-snø
-Sol, blå himmel og nydelig skiføre
-snø, vind, 13 minus og ikke fullt så nydelig skiføre
-kjempedag i kvitfjell
-muskler som tydlig sier fra at de ble brukt dagen før

Imorra har jeg en dobbelttime i jazzballett. Er jeg heldig, kan det hende jeg får lagt ut noen bilder av det her, men jeg tviler. Trur jeg skal spørre Maja om hjelp. Hun kan det med data.

Omsider ekte nyheter!

Ja, det er sant! Det har skjedd noe nytt i livet til Henrik. Jeg skal bli pappa!!

Det var ikke helt sant. Eller, det var ikke sant i det hele tatt, og jeg angrer på at jeg skreiv det, for nå blir nyheten satt fullstendig i skyggen av løgnen. Bitter...

Men uansett. I Januar sendte jeg inn søknad om å få delta i 71 grader nord. Og trur du ikke døm ringte meg og sa at jeg var plukka ut til å få komme på intervju. Trur du det ikke? Det er faktisk det som har skjedd.

Dette overraska meg noe, egentlig, for vi ble bedt om å sende med bilder av oss selv.

Nå er det ikke det i seg selv som gjorde at jeg blei overraska. Kanskje tvert imot! Jeg syns svært godt om mitt eget utseende, og mener jeg har en gutteaktig sjarme. Nei, det var det at det var et ganske begrensa utvalg av bilder på denne dataen. Jeg legger ved noen av bildene jeg faktisk sendte med i søknaden.

Milepæl (antakelig...)

Jeg tror jeg de tre siste dagene har gjort noe jeg aldri noensinne vil gjøre igjen i livet. Sannsynligvis i hvert fall. Det føles godt. Noe er bak meg.

Jeg har hver dag de siste tre dagene spist tiur til middag. Tiur. Denne enorme fuglen som av og til får pulsen til å øke med over hundre prosent på et sekund. Som er så stor og så vanskelig å se. Som er kjent som et av de vanskeligste jaktbyttene i norge. Jeg har hørt at man i gjennomsnitt har hellet med seg på ca 1 av 100 turer når man vil ha tiur. (kilde: Hansi)

Det smakte skikkelig godt!

Et godt måltid tiur, her vist i 3 faser av måltidet: før, rett før og etter.

     
 
 

Ny dag osv

En liten liste over høydepunkter fra uka som var:
-Skottenturen forrige helg. Konge!!
-Årsmøte på onsdag. Høydepunkt? Ja, det var faktisk ganske morsomt til tider.
-Fant ut at det var et grest verb som betyr å belteombinde seg.
-Trening med Enebakk B. De skal ha bartefest i helga. Bartefest? Alle har bart...
-Snø
-Kino på mandag, med påfølgende god prat med Christoffer etterpå. Tips: se filmen.

Alt i alt har det vært en helt middels uke.

Idag sitter jeg bare hjemme. Både Carl S og jeg skulle vært på skolen. I stedet sitter vi og spiser kakao og boller. Prøver å innbille oss at vi er innesnødd. Det er veldig vanskelig, men vi håper at hvis vi prøver en halv time til, så vil vi lykkes! Vi synger "la oss vandre i lyset" så lenge.

Jaja. Da har jeg laga en blogg. Det var forsåvidt fort gjort. Her kommer jeg muligens til å vende tilbake hvis det skjer noe interessant i livet mitt. Det kommer neppe til å bli noen god blogg sånn utseendemessig, for jeg er ikke så god på å ta bilder. Dersom det faktisk skulle slumpe til å komme noen bilder hit, så ta det som en kjempebonus, og ikke som noe regelgivende. Heldigvis er det min blogg og jeg kan herje den som jeg vil. Eller ikke vil. Jeg har allerede begynt å herpetisere den med å ikke legge inn verken overskrift eller avsnitt. Dette begynner etterhvert å bli delvis bevisst for at det, hvis det skulle komme, blir en stor opptur. Dessuten kan jeg kanskje skremme noen fra å lese mer, og dermed brette ut noen av mine mest intime hemmeligheter. Også ved å la være å ha med meningssammenheng i det jeg skriver, kan jeg skru ned evt leseres forventninger til videre avleveringer av "stoff". Jeg kjenner at det er en form for terapi i denne skrivinga. I all tidligere skriving har jeg måttet ha en rød tråd, og måtte kommet til et poeng. Nå kan jeg skrive akkurat sånn hjernen min fungerer. bare løse assosiasjoner. Jeg liker snø. Lurer på når bussengår imorra. Carl Steffen spiller bare sånn middels bra på gitar, men det er noe deilig og uforpliktende i det å evt bli med å synge.Litt kjedelig å nesten sette seg fast i snøen istad. MMMMM. Ingen sammenheng. Bare det jeg vil, akkurat når jeg vil.

Impulsivt dikt:
Skjegg har noe flott ved seg,
Du sier, Jente? Nei, ikke jeg!
Det trenger pleie, javel,
men uten er det mas såvel.

Sånn. Der. Nå er lista lav nok for meg selv. Dere (hvis "dere" på dette tidspunkt er noen. Kanskje er det i bestefall "du") har muligens også sett hva dette kan bli, og kan med det grunnlaget velge om dette er noe å bruke tid på.

Men som sagt: Hvis det skulle skje noe i livet mitt, vender jeg muligens tilbake med stoff. Seriøst som useriøst. Eksempler: seriøst: Jesus lever! Useriøst: Det er døkult å være sjørøver! (sitat fra ?)

So long suckers!