I det jeg skriver dette vet jeg ennå ikke hva jeg vil ha undersøkt. Det er igrunn litt pirrende. Men før jeg begynner å tenke, vil jeg informere om noen forandringer i livet mitt. Jeg har snart tilbakelagt mine 2 første, offisielle uker som lærling. De har jeg brukt til å bære leca og blande mørtel. Det syns jeg er stas.
Videre skal jeg på sikt bli nabo til Herr og Fru Høilund. (Jammen Henrik, det har du jo alltid vært! Ja, men nå blir jeg kjempenærme!) Dag flytter ut, jeg flytter inn.
Følgmed følgmed, nå blir det spørreundersøkelse!
Fred og kjærlighet til dere alle!
Thursday, August 13, 2009
Saturday, July 4, 2009
Jeg har vært på farten
Ja, det har jeg, og jeg vil lage en liste over ting som har gjort inntrykk på meg:
- Jeg har sett gjøk
- Et svært hyggelig helgeopphold hos Herr og Fru Pedersen i Trondhjem
- Impulsfisking og overnatting hos Steinar Hallgrim i Oppdal
- Kosefisking hos Hans Erik med hans snarlig forlovede Mina
- Oppvartningen på hotell Moshaug!!
- Dreiebenken jeg også fikk leke med der
- En nydelig fjelltur i området der
- En ørret på 1,7 kilo Hans Erik (og Mina) fikk på nevnte tur
- Harry Hole
- En nydelig kjøretur over valdresflya
- Oppvartningen på hotell Tobu
- Altfor mye sol på telttur
- Gress
- At fisken ikke beit (så mange ganger) på vidda
- At fisken virkelig beit (SÅ mange ganger) på Holmetjenn
- Soling og bading på 1200 meters høyde
- En uke der jeg bare har nytt livet
- Hansi
"Det er feil ordvalg! Dessuten burde det vært spissere! Gress. Gress Greeeeess!" Sitat?
Sunday, June 21, 2009
Den som frykter plasket
Jeg var på hytta i Fredrikstad, sammen med Sindre og hans forlovede Magna, forrige helg. En morra skulle jeg ned på doen. Jeg møtte Magna i trappa, som informerte om at jeg hadde lagt en dårlig plan. Det viste seg at hun hadde rett, og da jeg kom opp komplimenterte jeg hennes imponerende produksjon. Hun forsvarte seg med at det allerede hadde liggi dopapir i vannet, og at hennes overskuddsvirke dermed ble liggende i friluft for fri diffusjon, istedet for i vannets beskyttende armer.
Og nå kommer jeg til temaet. Som leder på komfleir noen år tilbake lærte jeg av min gode venn Eirik g. Weng (da ha, Olav og jeg satt i hver vår bås og godgjorde oss), at det var lurt å legge noen tørk i skåla før man igangsatte trykkeriet. Dermed unngår man det ubehagelige plasket. Magna hadde aldri forsøkt dette, men begrunnet det med at plasket aldri hadde oppstått under hennes nr2-besøk! Jeg var sjokkert. Ja, jeg visste at det ikke var bare jeg som var plaget. Radioresepsjonen leste opp ett tips der en lytter sa at trikset var å knipe av "bamsemumsen" slik at den fikk dråpeform. Men jeg hadde, forut for papir-visdommen, prøvd både kniping, løfte på stussen for at plasket skulle får lenger vei, og senke den for å lage mindre plask. Til ingen nytte!
Så mitt spørmål er: Er det fler enn min søster som ikke opplever vann og urin på baken ved avlevering av restmaterialer? Hvordan er din bæsj?
Og nå kommer jeg til temaet. Som leder på komfleir noen år tilbake lærte jeg av min gode venn Eirik g. Weng (da ha, Olav og jeg satt i hver vår bås og godgjorde oss), at det var lurt å legge noen tørk i skåla før man igangsatte trykkeriet. Dermed unngår man det ubehagelige plasket. Magna hadde aldri forsøkt dette, men begrunnet det med at plasket aldri hadde oppstått under hennes nr2-besøk! Jeg var sjokkert. Ja, jeg visste at det ikke var bare jeg som var plaget. Radioresepsjonen leste opp ett tips der en lytter sa at trikset var å knipe av "bamsemumsen" slik at den fikk dråpeform. Men jeg hadde, forut for papir-visdommen, prøvd både kniping, løfte på stussen for at plasket skulle får lenger vei, og senke den for å lage mindre plask. Til ingen nytte!
Så mitt spørmål er: Er det fler enn min søster som ikke opplever vann og urin på baken ved avlevering av restmaterialer? Hvordan er din bæsj?
Monday, May 18, 2009
Aften o.l.
Igår var jeg på et svært hyggelig 17. Mai-selskap. Der satt jeg i trivelig pasiar med blandt annet Bjørnar, en svært hyggelig sunnmøring som er nesten like god som meg i badminton. Da kom vi blandt annet inn på hva som er kveld og aften og morgen og sånn. Og når det gjelder det så har jeg en teori. Denne blir møtt av både motstand og begeistring. Så også igår. Jeg legger den herved ut slik at de som vil kan få si sin hjertens mening om det her på bloggen.
Min teori er at døgnet fra gammelt av var delt inn i passede 4-timerssykluser:
0000-0400: Natt
0400-0800: Morgen
0800-1200: Formiddag
1200-1600: Eftermiddag
1600-2000: Aften
2000-2400: Kveld
Der er den.
I nevnte selskap ble det også på et tidspunkt oppfordret til spontan-allsang. Det endte med et spedt forsøk på Hurra for deg. Da vi nådde strofen: "Alle i ring omkring deg vi står", undret Bjørnar og undertegnede om det rent faktisk ville la seg gjøre til neste år, dersom vi la alle kluter til. Ja, altså stå i en ring rundt hele Norge og synge dets bursdagssang. Etter en del gjetting på lengder, skaffet Bjørnar seg harde fakta, og det ligger an som følger:
Norges kystlinje er ca 25000 kilometer lang.
Landegrensa er på ca 2500 kilometer.
Altså ca 27500 kilometer.
Norges befolkning er på 4799300 innbyggere dvs ca 4,8 millioner.
Dersom vi antar at vi i gjennomsnitt har en avstand mellom fingertuppene på ca 1,6 meter ( vi må jo regne med barn og ikke minst folk med bare én arm) har vi følgende regnestykke:
4,8 mill ganger 1,6 meter.
Det blir 7,68 millioner meter eller 7680 kilometer. Det betyr at vi ikke klarer oss på egenhånd, men trenger hjelp av feks Sverige og Danmark. Vi kan jo friste med at Danmark på en måte kan feire at de ble kvitt Norge i 1814, og Norge og Sverige har jo vært ett land nesten halve tida siden 1814. Ja, vi kan jo spørre om å få igjen Jämtlang og Härjedalen i samme slengen? Det blir en skandinavisk kjempefest! Kalmar 4-eva.
Min teori er at døgnet fra gammelt av var delt inn i passede 4-timerssykluser:
0000-0400: Natt
0400-0800: Morgen
0800-1200: Formiddag
1200-1600: Eftermiddag
1600-2000: Aften
2000-2400: Kveld
Der er den.
I nevnte selskap ble det også på et tidspunkt oppfordret til spontan-allsang. Det endte med et spedt forsøk på Hurra for deg. Da vi nådde strofen: "Alle i ring omkring deg vi står", undret Bjørnar og undertegnede om det rent faktisk ville la seg gjøre til neste år, dersom vi la alle kluter til. Ja, altså stå i en ring rundt hele Norge og synge dets bursdagssang. Etter en del gjetting på lengder, skaffet Bjørnar seg harde fakta, og det ligger an som følger:
Norges kystlinje er ca 25000 kilometer lang.
Landegrensa er på ca 2500 kilometer.
Altså ca 27500 kilometer.
Norges befolkning er på 4799300 innbyggere dvs ca 4,8 millioner.
Dersom vi antar at vi i gjennomsnitt har en avstand mellom fingertuppene på ca 1,6 meter ( vi må jo regne med barn og ikke minst folk med bare én arm) har vi følgende regnestykke:
4,8 mill ganger 1,6 meter.
Det blir 7,68 millioner meter eller 7680 kilometer. Det betyr at vi ikke klarer oss på egenhånd, men trenger hjelp av feks Sverige og Danmark. Vi kan jo friste med at Danmark på en måte kan feire at de ble kvitt Norge i 1814, og Norge og Sverige har jo vært ett land nesten halve tida siden 1814. Ja, vi kan jo spørre om å få igjen Jämtlang og Härjedalen i samme slengen? Det blir en skandinavisk kjempefest! Kalmar 4-eva.
Saturday, May 9, 2009
Norsk tegnsettingsforbund
Jeg har akkurat vært inne og sett at Carl Steffen, min aller beste venn og kollega, ikke har laget dette innlegget, derfor gjør jeg det. Tar jeg da hans idè? Tja, han sa det høyt, men jeg satt i selsamme sekund med samme tanke i hodet. Vi får ta det i en evt rettstvist. Anyways..
Vi hadde vår månedlige telefonsamtale, som i mai kom opp i imponerende 52 minutter. Tidlig fikk Carl Steffen en tekstmelding der det sto:
Nei..
Dette førte til en samtale om punktumets funksjon i en tekstmelding, og ikke minst hvor trist det er med nettopp 2 punktum.
For hva betyr det? La oss si spørsmålet var: " pleier du å sleike rein tallerkenen etter middag?"
Det er verken det bestemte: Det-gjør-jeg-så-definitiv-ikke-nei'et du får hvis du bruker ett punktum, eller det mer hva-i-all-verden-er-det-for-et-spørsmål-nei'et du får hvis du bruker 3. Har man trykket en gang for mye eller en for lite?
Det er i det hele tatt interessant at det er så mange nyanser med kun variasjon i antall punktum:
1. Nei
Nøytral avkreftelse. Mulig underliggende at man ikke ser noe komisk i spørsmålet.
2. Nei.
Bestemt avkreftelse. (kan bruke ! men det blir ofte litt i overkant)
3. Nei..
XX%&&/@@
4. Nei...
Avventende avkreftelse. Kan bety: du er rar, men kan også, dersom spørsmålet er: Har du planer? også bety: har ingen planer, men forbeholder meg retten til å avslå.
5.Nei....
Funker som punkt 4. Bare litt mer uvanlig.
6. Nei.....
Overkill
Vi fant også ut at vi har en mini-variant av samme problemstilling med tegnet+. Vi lurt derfor på om det faktisk var noen slike regler. Det viste seg til vår skuffelse at det ikke fantes noe Norsk Tegnsettingsforbund. Men det ville kanskje hatt et noe smalt arbeidsområde. Kanskje bedre som en under avdeling til Norsk Språkråd. (Hei, jeg jobber i tegnsettings-avdelingen i Norsk språkråd..)
Vi hadde vår månedlige telefonsamtale, som i mai kom opp i imponerende 52 minutter. Tidlig fikk Carl Steffen en tekstmelding der det sto:
Nei..
Dette førte til en samtale om punktumets funksjon i en tekstmelding, og ikke minst hvor trist det er med nettopp 2 punktum.
For hva betyr det? La oss si spørsmålet var: " pleier du å sleike rein tallerkenen etter middag?"
Det er verken det bestemte: Det-gjør-jeg-så-definitiv-ikke-nei'et du får hvis du bruker ett punktum, eller det mer hva-i-all-verden-er-det-for-et-spørsmål-nei'et du får hvis du bruker 3. Har man trykket en gang for mye eller en for lite?
Det er i det hele tatt interessant at det er så mange nyanser med kun variasjon i antall punktum:
1. Nei
Nøytral avkreftelse. Mulig underliggende at man ikke ser noe komisk i spørsmålet.
2. Nei.
Bestemt avkreftelse. (kan bruke ! men det blir ofte litt i overkant)
3. Nei..
XX%&&/@@
4. Nei...
Avventende avkreftelse. Kan bety: du er rar, men kan også, dersom spørsmålet er: Har du planer? også bety: har ingen planer, men forbeholder meg retten til å avslå.
5.Nei....
Funker som punkt 4. Bare litt mer uvanlig.
6. Nei.....
Overkill
Vi fant også ut at vi har en mini-variant av samme problemstilling med tegnet+. Vi lurt derfor på om det faktisk var noen slike regler. Det viste seg til vår skuffelse at det ikke fantes noe Norsk Tegnsettingsforbund. Men det ville kanskje hatt et noe smalt arbeidsområde. Kanskje bedre som en under avdeling til Norsk Språkråd. (Hei, jeg jobber i tegnsettings-avdelingen i Norsk språkråd..)
Monday, April 27, 2009
Søppel? Neineinei!!!!
Nå nylig (ja faktisk så nylig at det er helt og fullstendig galt å bruke det ordet) var jeg og kastet restene fra det utmerkede Emaus-loppemarkedet på lørdag. Jeg grep ivrig, litt for ivrig, tak i en eske med bøker. Da jeg etterpå skulle plukke opp bøkene fra den nå ødelagte esken, holdt jeg plutselig en Bibel mellom hendene.
Jeg forsøkte å manne meg opp til å kaste den, men jeg klarte det ikke.
Så nå har jeg enda en. Jeg har en del fra før. I den anledningen vil jeg si at hvis noen har lyst på en Bibel, eller kjenner noen som har, så gir jeg gjerne fra meg!
Denne utgaven var forøvrig en Bryllupsutgave, gitt ved en vielse i Vats kirke i 2001. Navn på ekteparet er også ført inn.
Over til noe helt annet: Jeg så en tiur som leika på tiurleik i helga.
Over til noe helt annet: Jeg er på skotten seter med Obelix og maler for tida. hvis noen har lyst på noen avslappende dager på fjellet, så si fra. Velkommen!
(hvis du er interessert, så ikke svar her, da det ikke er internett på fjellet)
Jeg forsøkte å manne meg opp til å kaste den, men jeg klarte det ikke.
Så nå har jeg enda en. Jeg har en del fra før. I den anledningen vil jeg si at hvis noen har lyst på en Bibel, eller kjenner noen som har, så gir jeg gjerne fra meg!
Denne utgaven var forøvrig en Bryllupsutgave, gitt ved en vielse i Vats kirke i 2001. Navn på ekteparet er også ført inn.
Over til noe helt annet: Jeg så en tiur som leika på tiurleik i helga.
Over til noe helt annet: Jeg er på skotten seter med Obelix og maler for tida. hvis noen har lyst på noen avslappende dager på fjellet, så si fra. Velkommen!
(hvis du er interessert, så ikke svar her, da det ikke er internett på fjellet)
Friday, March 27, 2009
Tvang tvang tvang
Jeg velger å diagnostisere min tilstand til skrivesperre. Jeg er til stadighet innom min egen blogg. Henrik sin Blogg. Guttleif.blogspot.com. Jeg tenker at nå skal jeg søren klype meg skrive noe! Og så sitter jeg og tenker litt på hva jeg skal skrive. Og så gjør jeg noe annet av den helt enkle grunn at det ikke var noe å skrive.
Men nå syns jeg rett og slett at det har gått for langt. Dermed vil jeg praktisere det som på fagspråket (håper ingen kan det språket for jeg er langt langt ute på jordet) kalles progressiv skriving. Metoden kan godt illustreres av Jim Carrey i Lystløgneren når han vil skrive en løgn, og tar sin høyre hånd i sin venstre og vil tvinge den til å skrive at den blå kulepennen er rød. Man skal sette seg ned og begynne å skrive, og så kommer ordene når pennen er på papiret. Eventuelt fingrene på tastaturet. Og som alle som leser kan se: Her er det unektelig to fullgode avsnitt. Ja, nå skal jeg sågar driste meg til et tredje!
Kjøp truger! Det har jeg gjort. Noen vil kanskje tro at det nærmeste man kan komme Jesu fotspor over Gennesaretsjøen er vannski. Jeg vil hevde at det er feil. Å faktisk gå på vannet er det nærmeste! Men på en god nummer to er en tur på truger.
Peace and love
Måtte det ikke gå så langt igjen. Men jeg er ikke trygg.
Ærbødigst deres
Henrik
Men nå syns jeg rett og slett at det har gått for langt. Dermed vil jeg praktisere det som på fagspråket (håper ingen kan det språket for jeg er langt langt ute på jordet) kalles progressiv skriving. Metoden kan godt illustreres av Jim Carrey i Lystløgneren når han vil skrive en løgn, og tar sin høyre hånd i sin venstre og vil tvinge den til å skrive at den blå kulepennen er rød. Man skal sette seg ned og begynne å skrive, og så kommer ordene når pennen er på papiret. Eventuelt fingrene på tastaturet. Og som alle som leser kan se: Her er det unektelig to fullgode avsnitt. Ja, nå skal jeg sågar driste meg til et tredje!
Kjøp truger! Det har jeg gjort. Noen vil kanskje tro at det nærmeste man kan komme Jesu fotspor over Gennesaretsjøen er vannski. Jeg vil hevde at det er feil. Å faktisk gå på vannet er det nærmeste! Men på en god nummer to er en tur på truger.
Peace and love
Måtte det ikke gå så langt igjen. Men jeg er ikke trygg.
Ærbødigst deres
Henrik
Monday, January 5, 2009
Har du fått noe fint til jul iår?
I år har jeg lurt to stk i den fella. Nummer 1: Ingjerd Barbøl kl 0003 01.01.2009. Den andre var Lars Iver Wennerberg. Sistnevnte pr melding. Hyggelig måte å ønske godt nyttår på tenkte jeg. Hyggelig spørsmål tenkte han.
En av mine ferskeste nyttårsopplevelser:
Jeg har vært på leir i nyttårshelga. Stas! 1. januar sitter jeg i spisesalen på Hurdal Verk Folkehøyskole, sammen med ca 100 trøtte tryner. Jeg ser tilfeldigvis på en guttebass som har forsynt seg, og går å speider etter kjentfolk å sitte med. Vanlig syn i en matsal på leir. Men så får han øye på noen å sitte med, det skjer noe som i hvert er uvanlig etter en lang natt og lang leir: Det trøtte trynet forandrer seg til verdens breieste glis. Jeg tenkte: "Nå ser jeg LØØØØV!" Og ganske riktig, han ender i en jentegjeng. Det var stort å få oppleve.
Og så et tips til en praktisk spøk som jeg lærte av min gode venn og forhenværende Panama-misjonær, Lasse Grønli:
Nødvendig scenario:
Du må sitte i passasjersetet framme i en bil, og dere må være litt tett på bil eller biler foran. Gjerne pga rødt lys eller rundkjøring, eller vanlig kø. Kanskje helst derfor.
Selve spøken:
Len deg lett til venstre (med mindre du har svært lange armer, eller befinner deg i England) og trykk hardt og gjerne gjentatte ganger på tuta (eller lydhornet, som det heter i teorien)
Jeg lover det er sykt gøy!! Smakløst ja, men sykt gøy!
Gla i dere!
En av mine ferskeste nyttårsopplevelser:
Jeg har vært på leir i nyttårshelga. Stas! 1. januar sitter jeg i spisesalen på Hurdal Verk Folkehøyskole, sammen med ca 100 trøtte tryner. Jeg ser tilfeldigvis på en guttebass som har forsynt seg, og går å speider etter kjentfolk å sitte med. Vanlig syn i en matsal på leir. Men så får han øye på noen å sitte med, det skjer noe som i hvert er uvanlig etter en lang natt og lang leir: Det trøtte trynet forandrer seg til verdens breieste glis. Jeg tenkte: "Nå ser jeg LØØØØV!" Og ganske riktig, han ender i en jentegjeng. Det var stort å få oppleve.
Og så et tips til en praktisk spøk som jeg lærte av min gode venn og forhenværende Panama-misjonær, Lasse Grønli:
Nødvendig scenario:
Du må sitte i passasjersetet framme i en bil, og dere må være litt tett på bil eller biler foran. Gjerne pga rødt lys eller rundkjøring, eller vanlig kø. Kanskje helst derfor.
Selve spøken:
Len deg lett til venstre (med mindre du har svært lange armer, eller befinner deg i England) og trykk hardt og gjerne gjentatte ganger på tuta (eller lydhornet, som det heter i teorien)
Jeg lover det er sykt gøy!! Smakløst ja, men sykt gøy!
Gla i dere!
Subscribe to:
Posts (Atom)
