Sunday, June 21, 2009

Den som frykter plasket

Jeg var på hytta i Fredrikstad, sammen med Sindre og hans forlovede Magna, forrige helg. En morra skulle jeg ned på doen. Jeg møtte Magna i trappa, som informerte om at jeg hadde lagt en dårlig plan. Det viste seg at hun hadde rett, og da jeg kom opp komplimenterte jeg hennes imponerende produksjon. Hun forsvarte seg med at det allerede hadde liggi dopapir i vannet, og at hennes overskuddsvirke dermed ble liggende i friluft for fri diffusjon, istedet for i vannets beskyttende armer.

Og nå kommer jeg til temaet. Som leder på komfleir noen år tilbake lærte jeg av min gode venn Eirik g. Weng (da ha, Olav og jeg satt i hver vår bås og godgjorde oss), at det var lurt å legge noen tørk i skåla før man igangsatte trykkeriet. Dermed unngår man det ubehagelige plasket. Magna hadde aldri forsøkt dette, men begrunnet det med at plasket aldri hadde oppstått under hennes nr2-besøk! Jeg var sjokkert. Ja, jeg visste at det ikke var bare jeg som var plaget. Radioresepsjonen leste opp ett tips der en lytter sa at trikset var å knipe av "bamsemumsen" slik at den fikk dråpeform. Men jeg hadde, forut for papir-visdommen, prøvd både kniping, løfte på stussen for at plasket skulle får lenger vei, og senke den for å lage mindre plask. Til ingen nytte!

Så mitt spørmål er: Er det fler enn min søster som ikke opplever vann og urin på baken ved avlevering av restmaterialer? Hvordan er din bæsj?