Førjulshenvisning

Det kan jo hende at noen finner ut at de vil ta en titt på sida mi før jul. "Kanskje han har lagt inn en hygglig førjulsmelding" tenker de kanskje. "Kanskje noe om Snåsa?" håper kanskje de ivrigste. Men nei. Her skal det ikke hilses til noen! Men det skal henvises! Hvis dere (evt. du (evt. skriver jeg forgjeves, men da kan det igrunn være det samme hva som står her. Jeg skulle uansett ikke noe annet.)) skulle ønske å se mitt åsyn, så er det alldeles glimrende muligheter for det på min søster Magnas side. Hun legger nemlig for tiden ut ett kapittel av vår felles adventskrim hver dag. Der har undertegnede en relativt sentral plass.

Så la meg få anbefale deg å klikke deg inn på Ærlige Magne noen cm ned og til høyre.

Jeg vurderte å ønske dere (evt.deg (evt. skriver jeg forgjeves osv.)) God Jul, men her har jeg jo tydelig sagt at det ikke skal hilses her.

Egentlig er det litt ergelig. Det er jo ikke det at jeg ikke ønsker dere en riktig God Jul! Tvert imot! Men hvis prisen for å vise det eksplisitt er å gå på kant med egne prinsipper og løfter, så er det kanskje bedre at jeg har en del ergelige venner(?) rundt omkring.

Ingen hilsen
Henrik

Bestiale instinkter

Jeg har fanga en hare med henda. Og drept den mens mordlysta pumpa i årene!

Tannlegeminner

Idag var jeg hos tannlegen. Der lå jeg og tenkte. Det blir gjerne til det når man ikke kan snakke, og definitivt ikke kan sove. Så jeg lå og tenkte tilbake. Jeg tenkte på hvordan jeg tenkte om tannlegen på barne og ungdomsskolen.

Mye er annerledes. Da var det jippi og hurra, en fritime! Jeg ble møtt med smil og ord om hvor store fortenner jeg hadde. Idag var det en beklagelse for at jeg måtte vente.

Men det var én tanke fra da som slo ned i meg. Det var etter at dr. Oudnestad hadde borra i en god halvtime, og jeg lå og tenkte: "nå er han nok snart ferdig", hvorpå dr. Oudnestad sier: "Okey, da er vi nede på det råtne." Omtrent da kom jeg på en tanke jeg tenkte i forgangne dager i tannlege stolen: "Gleder meg til jeg blir større, for da gjør det ikke så vondt lenger."

Hvilket spill av tid og krefter. Beklager. (Sitat?)

Like greit

Når jeg først var igang måtte jeg nesten sjekke det siste. Det hadde tittelen "andakten...". Tenkte det la lista, men fikk meg en overraskelse.

Først kan det være greit å klare litt opp i innleggene her. Nå har jeg nemlig lagt ut 3 på rappen. Det betyr at historien ikke starter her, men 2 innlegg lengre ned. Det igjen betyr at for å få best mulig sammenheng, er det lurt å starte der. Men for all del. Det kan være vel så artig å starte her, for så å se hvor lang tid du bruker på å skjønne hva jeg driver med!

Jo, jeg åpna det siste, og fant følgende:

Takk for tilliten.

"Søk da først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg." Matt 6,33

Jeg hadde kanskje venta meg noe mer innhold, men jeg holder meg helt klart til Luther ihvertfall! En av hans store fanesaker var jo nettopp "Sola scriptum", eller for de som ikke er på latin om dagen (" You dont speak Latin? Thats som thing we have to remedy, isnt it?" sitat? (muligens premie)) "Skriften alene". Nå drar jeg og legger meg.

Klemzy

Og så videre

Sjekka et av de to andre utkasta, og fant enda et dikt. Dette skrivi på bibelskolen.

Ultralyd

Når magen er stor, og bekymringene mange,
kan ideene inne i hode bli vrange.
Da kan det være greit å ta seg en tur,
for å finne ut hva slags kjønn som ligger på lur.

Jeg bruke eksempelet Turid og Mads,'
som nygyfte hadde tatt skikkelig sats.
Etter to måneder var hun to måneder på vei,
og Mads tenkte i sitt stille sinn: auda.

Men de la på sprang for å rekke klinikken,
etter en rask tur innom H&M butikken.
Da de så at det var en Gutt i magen,
sa Mads: DET redda den dagen.

Så lett kan det være å berike sitt sinn,
Etter at snoppen har gjort delen sin;
er det bare vente på den store magen,
og håpe at legen redder den store dagen.

Jeg må bare beklage innholdet. Men jeg syns det var såpass morsomt at jeg bare fant masse dikt, at jeg ikke kunne la være å legge det ut.

Historie

Jeg var inne på mailen, og fikk i sidesynet se at jeg hadde tre utkast lagra. "Det må være lenge siden" tenkte jeg. "Undres på hva det kan være!" Og hyggelig nok var det et dikt! Her kommer det. Det manglet tittel, så jeg velger å kalle det "Ungdomsopprør". NÅ kommer det:

Lille per er kjempesnill!
Hjelper mor med alt hun vil.
Hver lørdag drar han på sykehjem,
og gir alle 130 der en klem.

Men i januar så sa det stopp,
da han så på verdenscup i hopp.
"Nå driter jeg i bestemor,
og drar i stedet til flekkefjord."

Med niste i hånd og kroner seks,
langs riksvei 245 UTEN refleks!
Kom Per med hunden sin på slep
for å stoppe en bil med skitne knep.

Han fant en busk som lå lagelig til,
og ba Leif-roger ligge still.
I halsbåndet festet han en snor
og la seg i motsatt grøftekant, mot Nord.

Så snart det kom en høvelig bil,
rykket per riktig kraftig til.
Leif-roger spratt høyt i fra busken ut.
Det neste per hørte var SPLÆT! og TUUT!

Med gråten i halsen, og humøret nede,
bestemte per seg for å ta buss istedet.....

Det er sannsynligvis skrivi i 2003. Evt 2002. Kanskje helst 2002. Kjenner igjen stilen...

Litt trist søndagskveld.

Jeg sitter på internettkaféen på galleri Oslo. Den har jeg utallige ganger gått forbi og tenkt: hm. hvem har ikke tilgang på internett idag? Svaret er jeg. Men ikveld er det ekstra bittert. Jeg trudde bussen gikk 2050. Den gikk 2150. Jeg skal være på jobb 0700. Skal levere bilen på verksted i Askim før det. Kunne godt tenkt meg å sove nå. Men det gjør jeg ikke. Ikke fikk jeg tak i noen hare heller. Bitter.