Tuesday, May 1, 2007

Tvangsdikt

Akkurat. Her sitter jeg totalt uten inspirasjon eller idé. Så et eksperiment. Jeg gir megselv 6 minutter. Åssen vil det diktet se ut? Jeg starter nnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnnå!

Et verandatrinn er et sommerfenomen.
Det er næremst forbudt mark uten bare ben.
Gjerne første gang i april når du lar deg narre,
av sol og grønt og fugler som vil parre.

Første trinn fra bakken er for lavt eller høyt,
det er leit for mormor, men hu tåler en støyt!
Og du veit det er sommer når verandaen er full,
av folk, saft, vepser og tørkerull.

Ja, min hyllest i dag er til verandatrinnet,
som gløder i magen og varmer i minnet.
Min egen omvei for å slippe å gå inn,
når sommeren kommer og varmer mitt sinn.

Der var tida ute. Eller jeg lurer på om jeg sneik noen sekunder, men det var maks 20. Jeg sier meg svært fornøyd!

Klemz

2 comments:

Aequitas said...

Hvor tar du det fra...? Blir helt impregnert jeg..! Det var slikt et bra dikt!!

Magna said...

Ok, Broders. Sentimentalt og bra. Min tur. 20 sek fra NÅ:

En humle bor i min vinduskarm
den brummer når dagen er varm som en tarm.
Jeg vekkes med en deilig liten brumme-melodi,
men bare når jeg sover til etter halv ni.

En rotte bor i min kjellerbod.
Den mener den mugne osten er god.
Det gjør forresten mamma óg,
det kan du gjerne tenke litt på.

En ugle bor i mitt hagetre
den sier uhu, og jeg synger med.
Jeg har ikke sett den, men tror at den fins.
Jeg tror den heter Pulfenpins