Jeg har løpt Hammeren rundt idag. Og det slo meg når jeg kom hjem at uansett hvilken horisontal retning jeg pekte i, så hadde jeg nettopp løpt der!
Henrik! Skreiv du dette innlegget bare for å si at du har løpt 1,3 mil idag?!?!!
Ja...
Wednesday, November 26, 2008
Monday, November 24, 2008
Fin avstemning, Henrik!
Jeg skjønner ikke hvorfor ingen vil stemme på avstemningen min. Jeg syns den er morsom, og gir rom for interessante vurderinger. Kanskje er det ingen som leser. Bortsett fra Maia, som får beskjed hver gang det kommer et nytt innlegg.
Jeg mener, det skulle jo være mulig å komme fram til et svar her. Hvis jeg nå ser på de forskjellige aktørene, og gjør en saklig vurdering.
1. Julenissen.
Er godt likt av de aller fleste, til tross for at han uttalt dømmer folk. Han har en iøyenfallende arbeidsuniform, som er praktisk i kalde strøk. Til tross for at han alltid må jobbe julaften, har han jo ellers godt med fritid. Arbeider etter en eneste deadline, men når han først er på jobb, er det den mest stressa i verden.
2.Påskeharen
Har en veldig koselig jobb. Dele ut godterier. Han gjør ikke forskjell på folk. Har vel så gode arbeidsbetingelser som Julenissen, men blir alltid stående veldig i skyggen av ham. Dersom det er et utkledd menneske, må det være verdens teiteste arbeidsuniform
3. Tannfeen
En jobb for de som liker å snike seg rundt. Om å gjøre å komme seg usett inn og ut av folks soverom. Kan etter sigende fly, noe som jo frister. Det er riktignok et litt tankevekkende arbeidskonsept. Jeg mener, hva skal egentlig tannfeen med alle tennene? Det er ganske suspekt. Kanskje er det rett og slett tvangstanker som driver tannfeen? Samlemani? Hyggelig at hun(?) betaler for seg hvertfall! Det ER underholdende å se på folk som sover.
4. Jon Blund
Uansett kult å ha et form for søvn oppkalt etter seg. Jeg tar meg en blund. Dette er kanskje den tyngste jobben. Ut hver kveld, slenge ut støv, lage nytt støv. Det gode er at man føler man har en jobb. Får gjort noe lissom. Men det må være slitsomt å alltid ha samme sangen på hjernen.
5.Karsten Isachsen
Spennede å leve av å spre livsvisdom og vittigheter. Kan styre arbeidsdagene litt selv, ved å takke ja eller nei til foredragstilbud. Mye reising, på godt og vondt. Kanskje den av personene som blir sett av flest mennesker i løpet av et år. Også den minst attraktive sånn utseendemessig.
Personlig ville jeg valgt Julenissen. Jeg veit fra mine jakterfaringer at det gir stor glede når opptrente dyr gjør en viktig del av jobben.
Jeg mener, det skulle jo være mulig å komme fram til et svar her. Hvis jeg nå ser på de forskjellige aktørene, og gjør en saklig vurdering.
1. Julenissen.
Er godt likt av de aller fleste, til tross for at han uttalt dømmer folk. Han har en iøyenfallende arbeidsuniform, som er praktisk i kalde strøk. Til tross for at han alltid må jobbe julaften, har han jo ellers godt med fritid. Arbeider etter en eneste deadline, men når han først er på jobb, er det den mest stressa i verden.
2.Påskeharen
Har en veldig koselig jobb. Dele ut godterier. Han gjør ikke forskjell på folk. Har vel så gode arbeidsbetingelser som Julenissen, men blir alltid stående veldig i skyggen av ham. Dersom det er et utkledd menneske, må det være verdens teiteste arbeidsuniform
3. Tannfeen
En jobb for de som liker å snike seg rundt. Om å gjøre å komme seg usett inn og ut av folks soverom. Kan etter sigende fly, noe som jo frister. Det er riktignok et litt tankevekkende arbeidskonsept. Jeg mener, hva skal egentlig tannfeen med alle tennene? Det er ganske suspekt. Kanskje er det rett og slett tvangstanker som driver tannfeen? Samlemani? Hyggelig at hun(?) betaler for seg hvertfall! Det ER underholdende å se på folk som sover.
4. Jon Blund
Uansett kult å ha et form for søvn oppkalt etter seg. Jeg tar meg en blund. Dette er kanskje den tyngste jobben. Ut hver kveld, slenge ut støv, lage nytt støv. Det gode er at man føler man har en jobb. Får gjort noe lissom. Men det må være slitsomt å alltid ha samme sangen på hjernen.
5.Karsten Isachsen
Spennede å leve av å spre livsvisdom og vittigheter. Kan styre arbeidsdagene litt selv, ved å takke ja eller nei til foredragstilbud. Mye reising, på godt og vondt. Kanskje den av personene som blir sett av flest mennesker i løpet av et år. Også den minst attraktive sånn utseendemessig.
Personlig ville jeg valgt Julenissen. Jeg veit fra mine jakterfaringer at det gir stor glede når opptrente dyr gjør en viktig del av jobben.
Wednesday, November 19, 2008
To litt rare ting
På mandag hadde jeg en ganske flott opplevelse. Svein Elgvin og jeg (hvem av oss har forresten det rareste etternavnet?) var på date i Bogstadveien. Der kom det gående en som hadde litt gangsta-look, men ikke mer enn at Svein og jeg blei enige om at vi kunne vært like kule hvis vi hadde prøvd. Så begynte han å rappe. Høyt. Med armbevegelser. Dette fasinerte meg kanskje mest av alt. Han løfta den ene hånda til den var på høyde med ansiktet, og brukte den som munn i takt med rappinga. Som sagt en flott opplevelse!
Og så hadde jeg den sykeste og ekleste drømmen natt til tirsdag. Jeg drømte at jeg ble skutt med pistol. Kula gikk gjennom magen, litt under og til venstre for navelen, og jeg kunne kjenne der den hadde gått ut på andre sida. Det var litt vondt med en gang, men så var det bare litt vondt. Det blødde ikke noe særlig. Men nå begynner det rare. Jeg syns jeg måtte på sykehus, og jeg kunne jo ikke kjøre sjøl, så noen kom og titta litt og diskuterte. Jeg husker jeg blei litt irritert, for de sto igrunn bare og prata, og jeg tenkte jo at det var litt hastverk.
Etterhvert dro vi, men av en eller annen grunn måtte vi kjøre helt til Trondhjem. Jeg tenkte ikke mer over det. Sånn var det bare. Jeg merka etterhvert at det venstre beinet begynte å svikte meg.
Da vi kom fram etter en lang og svært avslappa tur, fant vi ut at vi ikke fikk gjort noe der, så vi måtte dra tilbake til østlandet. Men de som kjørte syns det var litt seint, så de valgte å overnatte. Imens så jeg at beinet begynte å hovne opp til det ugjenkjennelige. Det syns de var mest interessant.
Her omtrent skjedde det et skifte. Jeg hadde plutselig en unge i magen. Gravid? Tja. Det var hele tiden opplagt at det ikke var mitt på noen måte. Det var et foreldrepar der som gleda seg veldig til å få denna ungen. Så jeg tok en kniv og skar opp. Jeg fikk tak i ungen, som lå i vann i en slags gjennomsiktig hinne, mens resten av innvollene mine datt ned på gulvet.
Jeg var mest bekymra over at denna ungen var ute av magen, for jeg var litt redd at det var for tidlig. Også var jeg litt engstelig for at den ville prøve å puste nå som den var ute, men så var det bare vann. Og så lurte jeg litt på om innvollene mine ville ta skade av å ligge på det litt møkkete gulvet. Vi tok etterhvert en avgjørelse på at vi tok hull på hinna og henta ut ungen. Jeg ble svært letta da den begynte å gråte og oppføre som unger skal.
Og så våkna jeg, klar for en ny dag!
Og så hadde jeg den sykeste og ekleste drømmen natt til tirsdag. Jeg drømte at jeg ble skutt med pistol. Kula gikk gjennom magen, litt under og til venstre for navelen, og jeg kunne kjenne der den hadde gått ut på andre sida. Det var litt vondt med en gang, men så var det bare litt vondt. Det blødde ikke noe særlig. Men nå begynner det rare. Jeg syns jeg måtte på sykehus, og jeg kunne jo ikke kjøre sjøl, så noen kom og titta litt og diskuterte. Jeg husker jeg blei litt irritert, for de sto igrunn bare og prata, og jeg tenkte jo at det var litt hastverk.
Etterhvert dro vi, men av en eller annen grunn måtte vi kjøre helt til Trondhjem. Jeg tenkte ikke mer over det. Sånn var det bare. Jeg merka etterhvert at det venstre beinet begynte å svikte meg.
Da vi kom fram etter en lang og svært avslappa tur, fant vi ut at vi ikke fikk gjort noe der, så vi måtte dra tilbake til østlandet. Men de som kjørte syns det var litt seint, så de valgte å overnatte. Imens så jeg at beinet begynte å hovne opp til det ugjenkjennelige. Det syns de var mest interessant.
Her omtrent skjedde det et skifte. Jeg hadde plutselig en unge i magen. Gravid? Tja. Det var hele tiden opplagt at det ikke var mitt på noen måte. Det var et foreldrepar der som gleda seg veldig til å få denna ungen. Så jeg tok en kniv og skar opp. Jeg fikk tak i ungen, som lå i vann i en slags gjennomsiktig hinne, mens resten av innvollene mine datt ned på gulvet.
Jeg var mest bekymra over at denna ungen var ute av magen, for jeg var litt redd at det var for tidlig. Også var jeg litt engstelig for at den ville prøve å puste nå som den var ute, men så var det bare vann. Og så lurte jeg litt på om innvollene mine ville ta skade av å ligge på det litt møkkete gulvet. Vi tok etterhvert en avgjørelse på at vi tok hull på hinna og henta ut ungen. Jeg ble svært letta da den begynte å gråte og oppføre som unger skal.
Og så våkna jeg, klar for en ny dag!
Wednesday, November 5, 2008
Hvor lang tid vil det ta...
Jeg hadde en svært interessant samtale igår med min gode venn Carl Steffen. (Hey! Carl! Good to see you!) Der kom vi inn på et relativt interessant tema:
Hvor lang tid vil det ta fra en av oss dør, og til den andre vet det?
Hvordan vi kom inn på det er ikke så viktig. Men jeg velger å skrive om det alikevel.
I starten av hver måned ringer vi hverandre for å snakke om løst og fast. Mest løst. Nesten ikke noe fast. Det ble ved en ren tilfeldighet en tradisjon som ihvertfall ikke jeg akter å bryte. En stund var det Carl Steffen som ringte først, men forrige måned tok jeg ham, ved å ringe noen dager for tidlig.
Igår var jeg inne på bloggen hans. Der hadde han til alt overmål lagt inn et innlegg dagen før. Der valgte jeg å legge inn en kommentar. Jeg avslutta med å si at jeg kom til å ringe han kl1630 sharp. Hvis han ville vinne, så måtte han ringe før det. Men jeg påpekte at han nok ikke kom til å rekke det, siden han jobber som snekker, og neppe har tilgang på data før den tid.
Kl1606 ringer min telefon, og ja, det er Carl Steffen. Han hadde, hvor utrolig det enn høres ut, vært hjemme på do midt i arbeidstida, og samtidig sjekka bloggen. Sykt? ja.
Vi ble snakkende om blogger, og om hvordan jeg alltid svarer relativt umiddelbart, uansett hvor lenge siden det er siden Carl Steffen har blogga. Jeg forsøkte å unnskylde meg med at jeg ofte leser min fetter Olaves' fantastiske innlegg. Dette var bare en unnskyldning, for vi vet begge at det skyldes mitt triste, triste liv. Men i mitt forsøk på å ro meg unna, fortalte jeg om Olaves' stablingsmani på badeender, og jeg avsluttet med kommentaren: "Jeg holdt på å le meg ihjel." Hvorpå Carl Steffen svarte: "Det hadde vært veldig trist, for da hadde ikke jeg vi sitti her nå! Det vil si JEG hadde sitte her nå. Eller.."
Og dermed var vi inne på tema: Hvor lang tid ville det tatt fra jeg, Henrik, tragisk døde, til tømrerlærling Carl Steffen ville visst det "over there". Vi diskuterte ruter, og kom opp med et par sannsynlige, og en noe mer usannsynlig:
Den første: Mor Helene - Magne - Trygve - Dag/Erlend/Hansi- Olav - Eirik Weng - Carl Steffen.
Rute 2: Mor Helene - Tante Kari Barbøl - Brynhild- Carl Steffen
Av en eller annen grunn ville gjerne Carl Steffen utnytte at hans tante Grete Redse jobber sammen med Ingunn Dokkehaug. Derfor lagde vi også en tenkt rute der.
Svært alternativ rute: Mor Helene - Far Magne - Bror Trygve - Hans eks-kjæreste Karianne Dokkehaug - Ingunn Dokkehaug - Grete Redse - Brynhild - Carl Steffen.
Etter å ha laget denne siste, kjente vi litt på hvor trist det ville vært for Carl Steffen å få vite det ETTER Karianne Dokkehaug. Vi ble derfor enige om å lage en rute når vi møtes i jula. Vi ble dessuten enige om å testamentere DVD- samlingene våre til hverandre.
Hvor lang tid vil det ta fra en av oss dør, og til den andre vet det?
Hvordan vi kom inn på det er ikke så viktig. Men jeg velger å skrive om det alikevel.
I starten av hver måned ringer vi hverandre for å snakke om løst og fast. Mest løst. Nesten ikke noe fast. Det ble ved en ren tilfeldighet en tradisjon som ihvertfall ikke jeg akter å bryte. En stund var det Carl Steffen som ringte først, men forrige måned tok jeg ham, ved å ringe noen dager for tidlig.
Igår var jeg inne på bloggen hans. Der hadde han til alt overmål lagt inn et innlegg dagen før. Der valgte jeg å legge inn en kommentar. Jeg avslutta med å si at jeg kom til å ringe han kl1630 sharp. Hvis han ville vinne, så måtte han ringe før det. Men jeg påpekte at han nok ikke kom til å rekke det, siden han jobber som snekker, og neppe har tilgang på data før den tid.
Kl1606 ringer min telefon, og ja, det er Carl Steffen. Han hadde, hvor utrolig det enn høres ut, vært hjemme på do midt i arbeidstida, og samtidig sjekka bloggen. Sykt? ja.
Vi ble snakkende om blogger, og om hvordan jeg alltid svarer relativt umiddelbart, uansett hvor lenge siden det er siden Carl Steffen har blogga. Jeg forsøkte å unnskylde meg med at jeg ofte leser min fetter Olaves' fantastiske innlegg. Dette var bare en unnskyldning, for vi vet begge at det skyldes mitt triste, triste liv. Men i mitt forsøk på å ro meg unna, fortalte jeg om Olaves' stablingsmani på badeender, og jeg avsluttet med kommentaren: "Jeg holdt på å le meg ihjel." Hvorpå Carl Steffen svarte: "Det hadde vært veldig trist, for da hadde ikke jeg vi sitti her nå! Det vil si JEG hadde sitte her nå. Eller.."
Og dermed var vi inne på tema: Hvor lang tid ville det tatt fra jeg, Henrik, tragisk døde, til tømrerlærling Carl Steffen ville visst det "over there". Vi diskuterte ruter, og kom opp med et par sannsynlige, og en noe mer usannsynlig:
Den første: Mor Helene - Magne - Trygve - Dag/Erlend/Hansi- Olav - Eirik Weng - Carl Steffen.
Rute 2: Mor Helene - Tante Kari Barbøl - Brynhild- Carl Steffen
Av en eller annen grunn ville gjerne Carl Steffen utnytte at hans tante Grete Redse jobber sammen med Ingunn Dokkehaug. Derfor lagde vi også en tenkt rute der.
Svært alternativ rute: Mor Helene - Far Magne - Bror Trygve - Hans eks-kjæreste Karianne Dokkehaug - Ingunn Dokkehaug - Grete Redse - Brynhild - Carl Steffen.
Etter å ha laget denne siste, kjente vi litt på hvor trist det ville vært for Carl Steffen å få vite det ETTER Karianne Dokkehaug. Vi ble derfor enige om å lage en rute når vi møtes i jula. Vi ble dessuten enige om å testamentere DVD- samlingene våre til hverandre.
Tuesday, November 4, 2008
Fristende
Var inne på Skräpposten min på mailen for å se etter feilsendinger. Fant en finfin reklame:
"Bli vakker fra innsiden med Skin Beauty!"
Det er isåfall et imponerende produkt.
"Bli vakker fra innsiden med Skin Beauty!"
Det er isåfall et imponerende produkt.
Subscribe to:
Posts (Atom)
