Dagens finske ord.

Perjantai. Betyr fredag.
Huskeregel. Dagen (taien) da Per og Jan, og evt Per-Jan, tar ut gliset og brylkremen.

Avverger et jubileum.

Hadde jeg venta tre dager, ville jeg hatt et jubileum. Det er herved avverga. Og til alle dere tusen ivrige følgere der ute: Grunnen til at jeg ikke skriver så mye, er at jeg ikke har ånden. Ordene kommer ikke som rennende vann over fingrene mine og ned i tastaturet, som de gjorde i gamle dager. Men ganske ofte tenker jeg: "Nå kommer det nok et vendepunkt snart." Som feks nå. Nå tenker jeg: "Nå kommer det nok et vendepunkt snart." Snart...

La meg oppsummere for dere det som har skjedd i livet mitt på NESTEN ett år:
-ferdig med skriftlig snekkerskolegang. (litt over et år til svenneprøve)
-Ny personlig harerekord. Skutt 9 denne sesongen.
-Fått en niese og en nevø til. (Trygve og Annette har stått for niesa og Magna og Sindre for nevøen.)
-Kjørt fly sammen med FK Brann
-Vært på finnmarksvidda ei uke
-Alphakurs.
-Vært sykemeldt (delvis) et kvart år.
-Begynt å spille negertromme. (Til evt negere der ute: her bruker jeg ordet neger i aller beste mening)
- Begynt å lære finsk
-Og sist men så langt fra minst: har begynt (og nærmest avslutta) planlegginga av en 5 ukers ekspedisjon med Hansi. Telt, fiskestang, ris, og steikesmør.

Nå starter Real Madrid - Barca semifinale i champions League.

Nå trur jeg det kommer et vendepunkt snart.

Ny arbeidskompis

Hovedårsaken til innlegget er at jeg syns det hadde stått en ordentlig pinlig meningsmåling på mine sider alt for lenge.

Men når jeg først er her, syns jeg det er på sin plass å nevne at jeg jobber sammen med Petrus og det er trivelig. Fokus på kaffe, 5 kjappe og kanal +.

Til dere som det er virkelig lenge siden jeg har møtt: Jeg jobber for tiden som snekkerlærling i Østenfjeldske bygg og entreprenør, og der bygger jeg et hus på Bøler i Oslo. I tillegg studerer jeg tømrerteori og har eksamen 4. Juni. Forøvrig samme dag som jeg skal på Green Day konsert med Hansi!

Gla i dere.

På tide med en spørreundersøkelse

I det jeg skriver dette vet jeg ennå ikke hva jeg vil ha undersøkt. Det er igrunn litt pirrende. Men før jeg begynner å tenke, vil jeg informere om noen forandringer i livet mitt. Jeg har snart tilbakelagt mine 2 første, offisielle uker som lærling. De har jeg brukt til å bære leca og blande mørtel. Det syns jeg er stas.

Videre skal jeg på sikt bli nabo til Herr og Fru Høilund. (Jammen Henrik, det har du jo alltid vært! Ja, men nå blir jeg kjempenærme!) Dag flytter ut, jeg flytter inn.

Følgmed følgmed, nå blir det spørreundersøkelse!

Fred og kjærlighet til dere alle!

Jeg har vært på farten

Ja, det har jeg, og jeg vil lage en liste over ting som har gjort inntrykk på meg:

• Jeg har sett gjøk
• Et svært hyggelig helgeopphold hos Herr og Fru Pedersen i Trondhjem
• Impulsfisking og overnatting hos Steinar Hallgrim i Oppdal
• Kosefisking hos Hans Erik med hans snarlig forlovede Mina
• Oppvartningen på hotell Moshaug!!
• Dreiebenken jeg også fikk leke med der
• En nydelig fjelltur i området der
• En ørret på 1,7 kilo Hans Erik (og Mina) fikk på nevnte tur
• Harry Hole
• En nydelig kjøretur over valdresflya
• Oppvartningen på hotell Tobu
• Altfor mye sol på telttur
• Gress
• At fisken ikke beit (så mange ganger) på vidda
• At fisken virkelig beit (SÅ mange ganger) på Holmetjenn
• Soling og bading på 1200 meters høyde
• En uke der jeg bare har nytt livet
• Hansi

"Det er feil ordvalg! Dessuten burde det vært spissere! Gress. Gress Greeeeess!" Sitat?

Den som frykter plasket

Jeg var på hytta i Fredrikstad, sammen med Sindre og hans forlovede Magna, forrige helg. En morra skulle jeg ned på doen. Jeg møtte Magna i trappa, som informerte om at jeg hadde lagt en dårlig plan. Det viste seg at hun hadde rett, og da jeg kom opp komplimenterte jeg hennes imponerende produksjon. Hun forsvarte seg med at det allerede hadde liggi dopapir i vannet, og at hennes overskuddsvirke dermed ble liggende i friluft for fri diffusjon, istedet for i vannets beskyttende armer.

Og nå kommer jeg til temaet. Som leder på komfleir noen år tilbake lærte jeg av min gode venn Eirik g. Weng (da ha, Olav og jeg satt i hver vår bås og godgjorde oss), at det var lurt å legge noen tørk i skåla før man igangsatte trykkeriet. Dermed unngår man det ubehagelige plasket. Magna hadde aldri forsøkt dette, men begrunnet det med at plasket aldri hadde oppstått under hennes nr2-besøk! Jeg var sjokkert. Ja, jeg visste at det ikke var bare jeg som var plaget. Radioresepsjonen leste opp ett tips der en lytter sa at trikset var å knipe av "bamsemumsen" slik at den fikk dråpeform. Men jeg hadde, forut for papir-visdommen, prøvd både kniping, løfte på stussen for at plasket skulle får lenger vei, og senke den for å lage mindre plask. Til ingen nytte!

Så mitt spørmål er: Er det fler enn min søster som ikke opplever vann og urin på baken ved avlevering av restmaterialer? Hvordan er din bæsj?

Aften o.l.

Igår var jeg på et svært hyggelig 17. Mai-selskap. Der satt jeg i trivelig pasiar med blandt annet Bjørnar, en svært hyggelig sunnmøring som er nesten like god som meg i badminton. Da kom vi blandt annet inn på hva som er kveld og aften og morgen og sånn. Og når det gjelder det så har jeg en teori. Denne blir møtt av både motstand og begeistring. Så også igår. Jeg legger den herved ut slik at de som vil kan få si sin hjertens mening om det her på bloggen.

Min teori er at døgnet fra gammelt av var delt inn i passede 4-timerssykluser:
0000-0400: Natt
0400-0800: Morgen
0800-1200: Formiddag
1200-1600: Eftermiddag
1600-2000: Aften
2000-2400: Kveld

Der er den.

I nevnte selskap ble det også på et tidspunkt oppfordret til spontan-allsang. Det endte med et spedt forsøk på Hurra for deg. Da vi nådde strofen: "Alle i ring omkring deg vi står", undret Bjørnar og undertegnede om det rent faktisk ville la seg gjøre til neste år, dersom vi la alle kluter til. Ja, altså stå i en ring rundt hele Norge og synge dets bursdagssang. Etter en del gjetting på lengder, skaffet Bjørnar seg harde fakta, og det ligger an som følger:

Norges kystlinje er ca 25000 kilometer lang.
Landegrensa er på ca 2500 kilometer.
Altså ca 27500 kilometer.

Norges befolkning er på 4799300 innbyggere dvs ca 4,8 millioner.
Dersom vi antar at vi i gjennomsnitt har en avstand mellom fingertuppene på ca 1,6 meter ( vi må jo regne med barn og ikke minst folk med bare én arm) har vi følgende regnestykke:

4,8 mill ganger 1,6 meter.

Det blir 7,68 millioner meter eller 7680 kilometer. Det betyr at vi ikke klarer oss på egenhånd, men trenger hjelp av feks Sverige og Danmark. Vi kan jo friste med at Danmark på en måte kan feire at de ble kvitt Norge i 1814, og Norge og Sverige har jo vært ett land nesten halve tida siden 1814. Ja, vi kan jo spørre om å få igjen Jämtlang og Härjedalen i samme slengen? Det blir en skandinavisk kjempefest! Kalmar 4-eva.