To litt rare ting

På mandag hadde jeg en ganske flott opplevelse. Svein Elgvin og jeg (hvem av oss har forresten det rareste etternavnet?) var på date i Bogstadveien. Der kom det gående en som hadde litt gangsta-look, men ikke mer enn at Svein og jeg blei enige om at vi kunne vært like kule hvis vi hadde prøvd. Så begynte han å rappe. Høyt. Med armbevegelser. Dette fasinerte meg kanskje mest av alt. Han løfta den ene hånda til den var på høyde med ansiktet, og brukte den som munn i takt med rappinga. Som sagt en flott opplevelse!

Og så hadde jeg den sykeste og ekleste drømmen natt til tirsdag. Jeg drømte at jeg ble skutt med pistol. Kula gikk gjennom magen, litt under og til venstre for navelen, og jeg kunne kjenne der den hadde gått ut på andre sida. Det var litt vondt med en gang, men så var det bare litt vondt. Det blødde ikke noe særlig. Men nå begynner det rare. Jeg syns jeg måtte på sykehus, og jeg kunne jo ikke kjøre sjøl, så noen kom og titta litt og diskuterte. Jeg husker jeg blei litt irritert, for de sto igrunn bare og prata, og jeg tenkte jo at det var litt hastverk.

Etterhvert dro vi, men av en eller annen grunn måtte vi kjøre helt til Trondhjem. Jeg tenkte ikke mer over det. Sånn var det bare. Jeg merka etterhvert at det venstre beinet begynte å svikte meg.

Da vi kom fram etter en lang og svært avslappa tur, fant vi ut at vi ikke fikk gjort noe der, så vi måtte dra tilbake til østlandet. Men de som kjørte syns det var litt seint, så de valgte å overnatte. Imens så jeg at beinet begynte å hovne opp til det ugjenkjennelige. Det syns de var mest interessant.

Her omtrent skjedde det et skifte. Jeg hadde plutselig en unge i magen. Gravid? Tja. Det var hele tiden opplagt at det ikke var mitt på noen måte. Det var et foreldrepar der som gleda seg veldig til å få denna ungen. Så jeg tok en kniv og skar opp. Jeg fikk tak i ungen, som lå i vann i en slags gjennomsiktig hinne, mens resten av innvollene mine datt ned på gulvet.

Jeg var mest bekymra over at denna ungen var ute av magen, for jeg var litt redd at det var for tidlig. Også var jeg litt engstelig for at den ville prøve å puste nå som den var ute, men så var det bare vann. Og så lurte jeg litt på om innvollene mine ville ta skade av å ligge på det litt møkkete gulvet. Vi tok etterhvert en avgjørelse på at vi tok hull på hinna og henta ut ungen. Jeg ble svært letta da den begynte å gråte og oppføre som unger skal.

Og så våkna jeg, klar for en ny dag!