Jaja. Da har jeg laga en blogg. Det var forsåvidt fort gjort. Her kommer jeg muligens til å vende tilbake hvis det skjer noe interessant i livet mitt. Det kommer neppe til å bli noen god blogg sånn utseendemessig, for jeg er ikke så god på å ta bilder. Dersom det faktisk skulle slumpe til å komme noen bilder hit, så ta det som en kjempebonus, og ikke som noe regelgivende. Heldigvis er det min blogg og jeg kan herje den som jeg vil. Eller ikke vil. Jeg har allerede begynt å herpetisere den med å ikke legge inn verken overskrift eller avsnitt. Dette begynner etterhvert å bli delvis bevisst for at det, hvis det skulle komme, blir en stor opptur. Dessuten kan jeg kanskje skremme noen fra å lese mer, og dermed brette ut noen av mine mest intime hemmeligheter. Også ved å la være å ha med meningssammenheng i det jeg skriver, kan jeg skru ned evt leseres forventninger til videre avleveringer av "stoff". Jeg kjenner at det er en form for terapi i denne skrivinga. I all tidligere skriving har jeg måttet ha en rød tråd, og måtte kommet til et poeng. Nå kan jeg skrive akkurat sånn hjernen min fungerer. bare løse assosiasjoner. Jeg liker snø. Lurer på når bussengår imorra. Carl Steffen spiller bare sånn middels bra på gitar, men det er noe deilig og uforpliktende i det å evt bli med å synge.Litt kjedelig å nesten sette seg fast i snøen istad. MMMMM. Ingen sammenheng. Bare det jeg vil, akkurat når jeg vil.

Impulsivt dikt:
Skjegg har noe flott ved seg,
Du sier, Jente? Nei, ikke jeg!
Det trenger pleie, javel,
men uten er det mas såvel.

Sånn. Der. Nå er lista lav nok for meg selv. Dere (hvis "dere" på dette tidspunkt er noen. Kanskje er det i bestefall "du") har muligens også sett hva dette kan bli, og kan med det grunnlaget velge om dette er noe å bruke tid på.

Men som sagt: Hvis det skulle skje noe i livet mitt, vender jeg muligens tilbake med stoff. Seriøst som useriøst. Eksempler: seriøst: Jesus lever! Useriøst: Det er døkult å være sjørøver! (sitat fra ?)

So long suckers!